Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

jeger

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør jage

Tyding og bruk

  1. person som driv jakt
    Døme
    • han er ivrig jeger og fiskar
  2. dyr som jagar eit anna dyr;
    rovdyr
    Døme
    • leoparden er ein listig jeger
  3. brukt som etterledd i samansetningar: person som vil oppnå eller få tak i noko
  4. infanterist med særskild opplæring i skyting, rekognosering, vakthald og liknande

svær

adjektiv

Tyding og bruk

  1. stor;
    kraftig;
    tjukk
    Døme
    • ein stor, svær kar;
    • det kom ein svær lastebil;
    • dei bur i eit svært hus;
    • dei har brukt svære summar;
    • dei blir berre sværare og sværare
  2. Døme
    • svær sjø
  3. Døme
    • det er svært som det blæs;
    • dei hadde svært til hastverk
  4. flink, dugande
    Døme
    • han er ein svær jeger;
    • du er svær til å gå på ski
  5. veldig ivrig;
    Døme
    • han er svær til å snakke;
    • ho er svær til å lyge
  6. brukt som adverb: i høg grad, veldig
    Døme
    • elevane er vortne svært flinke i matte;
    • det er svært så fin du er;
    • vi har det svært bra

storviltjeger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jeger som jaktar storvilt

lisensfelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

felling (4) av skadedyr utført av jeger som har fått lisens (2)

dyreskjelv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nervøsitet som oppstår hos ein jeger som oppdagar og skal til å skyte eit større dyr (1, 1)
Døme
  • få dyreskjelven

veidemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jegerhest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hest nytta av ridande jeger (4)

jaktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pelsjeger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jeger som driv jakt på ville pelsdyr

marinejeger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

soldat som er utdanna og trent for maritime spesialoperasjonar;
jamfør jeger (4)