Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
23 treff
Nynorskordboka
23
oppslagsord
tollaksmess
,
tollaksmesse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
til den heilage
Torlak den gamle
, biskop av Skálholt på Island, 1133–1193
;
jamfør
-mess
Tyding og bruk
(gammalt namn på) 23. desember
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
furore
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
,
av
latin
furor
‘raseri’
;
samanheng
med
furie
Tyding og bruk
stormande fagning
;
stor lykke
;
oppsikt
(2)
,
suksess
Døme
ho vekte furore som songstjerne
Faste uttrykk
gjere furore
vekkje oppsikt
Island gjer internasjonal furore i både handball og fotball
Artikkelside
øyhopping
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
island-hopping
Tyding og bruk
det å reise frå øy til øy (som turist i eit område med mange øyar)
;
jamfør
øyloffing
Artikkelside
vissøyre
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
víseyrir
;
jamfør
øyre
(
1
I)
Tyding og bruk
i norrøn tid: faste inntekter for kongen i Noreg og på Island
i norrøn tid og seinare: årleg skatt til kongen frå landsdelar som ikkje stilte
leidang
(1)
Artikkelside
vesterhavsøy
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form
fleirtal
, om norrøne forhold: dei øyane i vest som vart koloniserte frå Noreg i vikingtida og seinare,
det vil seie
Shetland, Orknøyane, Hebridane, Man, Færøyane (og Island)
Døme
Noreg med vesterhavsøyane
Artikkelside
gjere furore
Tyding og bruk
vekkje oppsikt
;
Sjå:
furore
Døme
Island gjer internasjonal furore i både handball og fotball
Artikkelside
sagaøy
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form
eintal
: Island
Artikkelside
mellomlanding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
mellomlande
Døme
ei kort mellomlanding på Island
Artikkelside
norrøn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
norrǿnn, norðrǿnn
, opphavleg ‘som kjem frå nord’
Tyding og bruk
som gjeld eller høyrer til den gamle vestnordiske kulturen i Noreg, på Island og i dei norske utbygdene i vest i mellomalderen
Døme
norrøn mytologi
;
norrønt språk
;
islendingesogene er perlene i den norrøne litteraturen
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100