Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

instruks

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som instruksjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få instruks om noko;
    • følgje instruksane til punkt og prikke
  2. Døme
    • skulestyret hadde fastsett pliktene til lærarane i ein instruks

oppskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. rettleiing eller instruks for å lage noko
    Døme
    • ei oppskrift på kveitebollar;
    • du må prøve den nye oppskrifta mi
  2. vanleg eller kjend regel;
    framgangsmåte
    Døme
    • skipe til 17. mai-feiringa etter den tradisjonelle oppskrifta;
    • festen gjekk heilt etter oppskrifta
  3. noko som er oppskrive;
    Døme
    • ei oppskrift av målføre

instans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; frå latin instantia ‘nærvære’

Tyding og bruk

  1. i jus: steg i rekkja av domstolar
    Døme
    • anke til ein høgare instans
  2. steg eller ledd, til dømes innan ein administrasjon
    Døme
    • instruks frå overordna instansar
  3. Døme
    • offisielle norske instansar;
    • ein offentleg instans

Faste uttrykk

  • i første instans
    i første omgang
  • i siste instans
    til sist;
    når alt kjem til alt

branninstruks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

instruks (1) om kva ein skal gjere dersom det bryt ut brann

idiotsikker

adjektiv

Opphav

etter engelsk foolproof

Tyding og bruk

om maskin, innretning, instruks eller liknande: som er så enkel, ufarleg eller lettforståeleg at kven som helst kan bruke eller forstå han;
heilt sikker

eksekvere

eksekvera

verb

Opphav

av latin exsequi ‘følgje etter, fullføre’

Tyding og bruk

  1. setje i verk ein dom, ei straff eller liknande;
    Døme
    • vente på at dødsdomen skal bli eksekvert
  2. utføre ein instruks eller eit program i ei datamaskin

direktiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin; jamfør dirigere

Tyding og bruk

(offentleg) instruks om eller retningslinje for korleis noko skal bli gjort;
føresegn, påbod
Døme
  • gje direktiv om bruken;
  • direktiva frå EU;
  • direktiva frå departementet

føresegn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fyrirsǫgn; av seie

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje føresegner om noko;
    • følgje føresegnene
  2. juridisk bindande påbod eller instruks;
    del eller punkt i ei lov
    Døme
    • føresegnene i lova

forskrift

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med føreskrive

Tyding og bruk

  1. regel for kva slags prosedyre eller åtferd ein skal følgje;
    Døme
    • følgje forskriftene;
    • ta medisinen etter forskrifta
  2. i jus: utfyllande instruks med heimel i lov;
    jamfør føreskrift
    Døme
    • gje forskrifter til lova;
    • forskrift om forvalting av rovvilt

instruksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør instruere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje instruksjon i noko;
    • stå for instruksjonen av eit teaterstykke
  2. Døme
    • eg bad om nærmare instruksjonar