Avansert søk

61 treff

Nynorskordboka 61 oppslagsord

i går

Tyding og bruk

på dagen før i dag;
Sjå: går
Døme
  • i går var det finvêr;
  • eg låg i heile går;
  • dette er avisa frå i går

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    • eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved

gåing 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det vart mykje gåing i går

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Tyding og bruk

  1. med låg temperatur;
    Døme
    • friskt og kaldt vatn;
    • kjøle seg ned med kald drikke;
    • eg er kald på føtene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det tre grader kaldt ute;
    • det var kaldare i går enn det er i dag;
    • det var den kaldaste sommaren på 50 år
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Døme
    • eit kaldt smil;
    • kalde auge
    • brukt som adverb:
      • han lo kaldt;
      • ho såg kaldt på meg
  3. Døme
    • spelaren er kald framfor mål

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • gå kaldt nedetter ryggen på
    kulse, grøsse
    • filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • kalde fargar
    fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg

skule 1, skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, skúli, gjennom lågtysk schole; frå gresk skhole ‘fritid nytta til lærd verksemd’

Tyding og bruk

  1. institusjon som driv regelbunden opplæring og undervisning
    Døme
    • skulen byrjar kring 20. august;
    • ho arbeidde i skulen;
    • den vidaregåande skulen
  2. bygning som er innretta til å drive undervisning i;
    Døme
    • byggje ny skule;
    • ha lang veg til skulen
  3. elevar og lærarar ved ein skule (1, 2)
    Døme
    • heile skulen hadde fri i går
  4. krins eller retning innanfor eit område, særleg vitskap og kunst
    Døme
    • framveksten av ein ny skule innanfor historiefaget
  5. livsrøynsler som utviklar og formar ein person
    Døme
    • arbeidet som nattevakt vart ein god skule;
    • dei hadde gått i ein hard skule

Faste uttrykk

  • av den gamle skulen
    prega av gammaldags tankegang
    • han var bonde av den gamle skulen
  • danne skule
    bli føredøme eller modell for ei ny retning (innan kunst, musikk, vitskap eller liknande)
  • halde skule
    gje undervisning
  • livets skule
    røynsler i livet som er med på å utvikle og forme ein
  • ta nokon i skule
    kritisere nokon og seie kva som er rett og gale;
    irettesetje

tykkje, tykke 2

tykkja, tykka

verb

Opphav

norrønt þykkja, samanheng med tenkje; jamfør svensk tycka om

Tyding og bruk

ha som kjensle, inntrykk eller meining;
synast, meine, tenkje, føle
Døme
  • eg tykkjer du er så bleik;
  • maten er god, tykkjer eg;
  • dei tykte ikkje det var rettferdig;
  • kva tykker du om boka?
  • eg tykte eg såg deg i går

Faste uttrykk

  • tykkje om
    • vere glad i;
      bry seg om
      • eg tykkjer om deg
    • setje pris på;
      like
      • eg tykkjer ikkje om øl
  • tykkje synd i/på
    ha medkjensle med
    • eg tykkjer synd i deg;
    • dei tykte synd på barnet

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plassfå orden, klare opp;
      • alle gode ting er tretredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen!løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle tingallting;
      • ingen tingingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))

stemple

stempla

verb

Tyding og bruk

  1. merkje med stempel (2);
    Døme
    • brevet var stempla i går
    • brukt som adjektiv:
      • eit stempla dokument
  2. i overført tyding: karakterisere (2)
    Døme
    • bli stempla som tjuv;
    • stemple ei utsegn som lygn;
    • etter dette er ho stempla på livstid

Faste uttrykk

  • stemple inn
    • registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
    • motta
      • brevet vart stempla inn torsdag
  • stemple ut
    • registrere (i eit stemplingsur) at ein avsluttar arbeidsdagen
    • avslutte arbeidslivet
      • han stemplar ut etter 40 år i bransjen

same 3

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt sami

Tyding og bruk

  1. som er identisk med noko som er nemnt eller som ein kan tenkje seg til
    Døme
    • den same jenta som eg såg i går;
    • det hende same året;
    • dei var av same slaget;
    • gjere noko på same måten
    • brukt som substantiv:
      • gjere det same om att;
      • takk, det same!
  2. som er som før;
    Døme
    • du er same jenta;
    • verda er den same overalt;
    • stoda var den same
  3. som ein har, nyttar eller gjer saman;
    Døme
    • bu under same tak;
    • dei skal same veg
  4. om tid: brukt for å uttrykkje at noko hender samstundes
    Døme
    • i same stunda;
    • på same tid

Faste uttrykk

  • gå for det same
    ikkje gjere noko frå eller til
  • i det same
    i same augeblinken;
    samtidig
    • i det same kom ein gut springande
  • med det same
    med éin gong;
    straks
  • sin same
    på same vis;
    uendra
    • alt gjekk sitt same her heime
  • vere det same
    ikkje ha noko å seie;
    kome ut på eitt

preteritum

substantiv inkjekjønn

Uttale

preteˊritum eller  pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå framom’

Tyding og bruk

  1. verbalform som uttrykkjer fortid i høve til tidspunktet for utsegna, til dømes i ‘det snødde i går’
  2. nytta i vilkårsbundne samanhengar, til dømes i ‘dersom eg vann i lotto’, ‘var det råd å få nokre slantar?’
  3. nytta i uttrykk for undring eller misnøye, til dømes ‘det var stor gut, det’, ‘det var synd at du ikkje kan kome’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med ‘ha’ eller ‘vere’ som hjelpeverb, til dømes ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovudvebet i perfektum partisipp, til dømes ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’