Avansert søk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensande’; samanheng med horos

Tyding og bruk

rand der ein ser himmelen møte jorda i det fjerne;
synsrand
Døme
- sola forsvann i horisonten;
- mørke skyer samlar seg i horisonten
spennvidd av kunnskap, interesser, skjøn og liknande
Døme
- lesing av god litteratur utvidar horisonten
i fagmål: storsirkel som blir laga ved skjering mellom eit horisontalplan på observasjonsstaden og himmelkula

Faste uttrykk

ha ein snever horisont
vere sneversynt, trongsynt, lite opplyst

syning 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sýning

Tyding og bruk

det å syne (2, 1);
jamfør framsyning (1)
Døme
- syning av samtidskunst
det at dei næraste får sjå ein avliden person før gravlegging eller bisetjing
horisont (1), synsrand

synsrand

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

horisont (1), synskrins

synskrins

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

horisont (1), synsrand

ha ein snever horisont

Tyding og bruk

vere sneversynt, trongsynt, lite opplyst;

kimming

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘rand’

Tyding og bruk

synsrand, horisont (1)
om båtar: overgang mellom side og botn;
slag (1, 13)

himmelleite

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør leite (

Tyding og bruk

himmelrand, horisont

himmelrand

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

himmelbryn, horisont

forståingshorisont

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

omfang eller horisont (2) av føresetnader for å forstå noko

Døme

dei manglar felles språk og forståingshorisont