Nynorskordboka
syning 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei syning | syninga | syningar | syningane |
Opphav
norrønt sýningTyding og bruk
- det å syne (2, 1);jamfør framsyning (1)
Døme
- syning av samtidskunst
- det å sjå ein avliden person før gravlegging eller bisetjing