Avansert søk

254 treff

Nynorskordboka 254 oppslagsord

hol 1, hól 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hóll

Tyding og bruk

låg haug (1) i myr eller på flate

hol 2, hòl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hol

Tyding og bruk

  1. opning eller rivne tvers gjennom noko
    Døme
    • slå hol i veggen;
    • ha hol i sokkane;
    • krype gjennom eit hol i gjerdet;
    • ha hol i øyra
  2. Døme
    • ha hol i kunnskapane
  3. mindre søkk, grop (1
    Døme
    • grave hol i jorda;
    • eit stort hol i vegen;
    • ha hol i tennene
  4. celle (1) til å sperre nokon inne i;
    Døme
    • kome i holet
  5. trongt, mørkt og usselt rom;
    utriveleg stad
    Døme
    • bu i eit hol;
    • eit avsidesliggjande hol

Faste uttrykk

  • få hol på
    endeleg få opna eller løyst (noko);
    få has på
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • stikke hol på
    få tak i innhaldet;
    la innhaldet strøyme fritt
    • stikke hol på byllen
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • ta hol på
    • opne og begynne å bruke av
      • ta hol på chipsposen
    • nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)

hol 3

adjektiv

Opphav

norrønt holr

Tyding og bruk

  1. med tomrom innvendig
    Døme
    • ein hol trestamme;
    • veggen var hol
  2. Døme
    • eit holt kinn
  3. Døme
    • det var berre hole frasar
  4. Døme
    • ei hol stemme;
    • ein hol hoste

Faste uttrykk

  • ha i si hole hand
    ha fullstendig kontroll over
    • ho hadde publikum i si hole hand

hole 3, hòle 3

hola, hòla

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hola; av hol (3

Tyding og bruk

lage hol (i);
grave (ut)

Faste uttrykk

  • hole ut
    • gjere innhòl
      • hole ut eit trau
    • øydeleggje eller svekkje (noko) innanfrå
      • inflasjon holar ut pengeverdien

hole 4, hóle 4

hola, hóla

verb

Opphav

av tysk holen ‘hente’

Tyding og bruk

skaffe seg;
få tak i
Døme
  • i den bransjen er det pengar å hole

snurpe 2

snurpa

verb

Opphav

samanheng med snerpe (2

Tyding og bruk

  1. dra eller trekkje saman med tråd, snor eller liknande;
    snøre
    Døme
    • snurpe saman eit hol i buksa;
    • snurpe saman ein sekk
  2. dra saman (i rukker)
    Døme
    • snurpe munnen
  3. fiske med snurpenot
    Døme
    • snurpe brisling

snitte 2

snitta

verb

Tyding og bruk

  1. dele opp eller opne noko opp med skarp reiskap;
    Døme
    • snitte hol i noko;
    • snitte av ei brødskive;
    • snitte ei gulrot i bitar
  2. skjere eller spikke til;
    Døme
    • snitte borken av eit tre;
    • snitte ornament
  3. stryke heilt innåt;
    sneie
    Døme
    • snitte gatehjørna i full fart

Faste uttrykk

  • snitte av
    skjere eller kutte av slik at noko losnar
    • snitte av teipen rundt pakka
  • snitte opp
    sprette eller skjere opp;
    opne
    • snitte opp ein pose

leke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leki; samanheng med leke (3

Tyding og bruk

opning eller hol der til dømes vatn slepp gjennom;

lek 2, lekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lek (3

Tyding og bruk

opning eller hol der til dømes vatn slepp gjennom
Døme
  • ein lek på ei skute

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær (1, 2), fortruleg (1)
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjersla var heilt tett i nøtta;
    • eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett