Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

hjell

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjallr

Tyding og bruk

  1. stort trestativ, særleg til å tørke fisk på
  2. Døme
    • sove oppe på hjellen
  3. høgd i lendet som er flat oppå
  4. smal flate i eit berg;

hjelle

hjella

verb

Opphav

av hjell

Faste uttrykk

  • hjelle seg
    særleg om røyk og eim: leggje seg i vassrett(e) lag

hylle 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med hjell

Tyding og bruk

  1. vassrett bord eller plate, festa på vegg, i skap eller liknande, til å leggje eller setje ting på
    Døme
    • ein reol med mange hyller;
    • leggje middagsmaten på ei hylle i kjøleskapet
  2. møbel med fleire vassrette bord over kvarandre festa til sidevegger
    Døme
    • setje bøker i hylla
  3. avsats i fjellvegg;
    Døme
    • ei hylle i fjellet

Faste uttrykk

  • frå/på øvste hylle
    blant dei eller det beste
    • plukke musikarar frå øvste hylle;
    • dei kan velje på øvste hylle av gode stader å bu
  • kome på rett hylle
    kome på rett plass i livet;
    ha eit yrke som svarer til dei evner og interesser ein har
  • leggje noko på hylla
    slutte med noko
    • ho har lagt lærarjobben på hylla

tørrfisk, turrfisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. usalta fisk (særleg torsk) som er vindtørka på hjell;
    til skilnad frå klippfisk
  2. keisam person;

trev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þref

Tyding og bruk

rom under taket i uthus;

berghylle

substantiv hokjønn

Opphav

av berg

Tyding og bruk

hylle, hjell i eit berg

hildre

hildra

verb

Opphav

truleg av hjell

Tyding og bruk

  1. om land, øyar langt unna: sjå ut til å sveve i lufta i synsranda
    Døme
    • hildre i solglansen;
    • hildre opp
  2. vise seg i fantasien som noko uverkeleg og uoppnåeleg
  3. Døme
    • hildre hugen på nokon
    • brukt som adverb
      • ho var hildrande fager

tjærehjell, tjørehjell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eit slag tjøreomn, laga som ein hjell over ei grop;
stad for tjøremile

stokkfisk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkfiskr; av stokk (1

Tyding og bruk

rundfisk som er tørka på hjell;

hems, hemse 1

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting av hemsedal brukt om ‘soveloft, hjell’; etter namnet på bygda Hemsedal

Tyding og bruk

lite, ope loft (med soveplassar)