Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

hevel

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt hefill ‘heisereip’; av heve

Tyding og bruk

handtak, hank (, hodde (på bytte, kar og liknande)

hevle 2

hevla

verb

Opphav

norrønt hefla ‘minke segl’; av hevel

Tyding og bruk

om vêr: gje seg, roe seg, stilne
Døme
- det hevlar med regnet, vinden
stogge i farten, halde att;
saktne;
stanse (2;
bie (3, hefte (2

Faste uttrykk

hevle på
saktne litt, fare meir langsamt
hevle seg
stogge i farten, få stogga

hevle 1

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

duvl på garn
kar, bytte og liknande med hevel