Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8 treff
Nynorskordboka
8
oppslagsord
gubbe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
;
truleg
samanheng
med
guve
Tyding og bruk
(gammal) mann
;
ektemann
Døme
ein skjeggete gammal gubbe
;
ho var lei av å ha gubben gåande heime
dynamittpatron
Artikkelside
åttiårs
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som varer eller har vart i 80 år
;
åttiårig
(1)
Døme
åttiårs forsking
;
ein 80-års periode
som er 80 år gammal
;
åttiårig
(2)
Døme
ein åttiårs gubbe
;
i døra møtte ho ei 80-års kone
Artikkelside
solid
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
solidus
‘fast, tett’
Tyding og bruk
som toler mykje
;
massiv
(
2
II
, 2)
;
slitesterk
Døme
ein solid planke
;
solide sko
kraftig
(1)
,
røseleg
Døme
ein solid gubbe
næringsrik
;
kraftig
(4)
, rikeleg
Døme
eit solid måltid
påliteleg og dugande
Døme
ein solid fagmann
grundig
, vel underbygd
Døme
eit solid vitskapleg arbeid
;
solide kunnskapar
med trygg, god økonomi
Døme
eit solid firma
Artikkelside
saftlaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan
saft
(1)
;
tørr
kraftlaus
Døme
ein saftlaus, gammal gubbe
Artikkelside
godsleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
godlynt
og rolig
;
lun
(3)
Døme
ein
godsleg
gubbe
;
eit godsleg smil
Artikkelside
forgubba
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
gubbe
Tyding og bruk
som har fleire eldre folk enn gjennomsnittet
Døme
eit forgubba miljø
Artikkelside
gauve
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gauv
(
2
II)
;
truleg
samanheng
med
gubbe
Tyding og bruk
mektig og vørd mann
;
kakse
(
1
I)
,
storing
,
gubbe
Artikkelside
kall
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
karl, kall
‘mann’,
same opphav som
kar
Tyding og bruk
eldre mann
;
gubbe
(1)
Døme
ein gammal kall
ektemann
Døme
ho hadde med seg kallen sin
mann
(1)
,
kar
(
1
I
, 1)
Døme
kallen på garden
;
kallane er på fiske
overnaturleg skapning av hankjønn
som etterledd i ord som
haugkall
tuftekall
aksling
som etterledd i ord som
kvernkall
hannfugl
,
stegg
Døme
andkall
gammalt (kyllt) tre
Artikkelside