Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

glø, gløde

gløda

verb

Opphav

norrønt glǿða; av glo (

Tyding og bruk

lyse på grunn av sterk oppvarming, brenne utan loge, lyse raudt, skine sterkt
Døme
- smijernet, omnen, sola glør;
- auga glør av sinne;
- telefonlinjene glør – har sterk pågang
- i presens partisipp:; jamfør glødande (1)
vere eldhuga, brenne, ivre
Døme
- glø for saka
- i presens partisipp:; jamfør glødande (2)
hete (opp)
Døme
- glø opp jern
gjere eldhuga
Døme
- prøve å glø ein opp
- i perfektum partisipp:; jamfør oppglødd

oppgløding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gløde opp
det å gjere eller vere oppglødd

ulme

ulma

verb

Opphav

samanheng med olm og øl (

Tyding og bruk

brenne veikt (utan loge), gløde
Døme
- det ulmar i glørne
nage, gnage, gjære (1
Døme
- kjenne ei ulmande uro;
- det ulmar i folket;
- misnøyet ulmar
vere olm eller gretten
Døme
- gå der og ulme
- refleksivt:
vere mørk i vêret
Døme
- det ulmar (opp) til regn

Faste uttrykk

ulme seg
morske seg

roste 3, røste 2

rosta, røsta

verb

Opphav

av lågtysk roste ‘omnsrist’

Tyding og bruk

gløde malm med lufttilgang for å reinske han for ymse stoff
brenne (kaffi)

glo 2

verb

Opphav

norrønt glóa ‘gløde’; samanheng med glo (

Tyding og bruk

glane (2, stire, kope
Døme
- (stå og) glo på, etter ein;
- bli ståande og glo
glø, lyse (4, skine
Døme
- det glor i katteauga