Avansert søk

29 treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

generasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin generare, ‘avle, skape’; av generere

Tyding og bruk

  1. einskilt ledd i ei slektslinje;
    Døme
    • tre generasjonar i same huset;
    • ein tredje generasjons norskamerikanar
  2. folk (i samfunnet) på om lag same alder
    Døme
    • vår generasjon;
    • den yngre generasjonen;
    • den eldre generasjonen;
    • den nye generasjonen av hopparar
  3. Døme
    • for ein generasjon sidan
  4. einskilt ledd i generasjonsveksel
  5. steg i utviklinga av eit produkt
    Døme
    • ein ny generasjon ski

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. det som særleg munnleg blir ført vidare frå generasjon til generasjon, til dømes folkeminne, segner og truer;
    jamfør folklore (1)
    Døme
    • etter tradisjonen var haugen ei vikinggrav;
    • eit område med rike tradisjonar
  2. sed og skikk;
    hevdvunnen sedvane
    Døme
    • for mange er det tradisjon å gå i kyrkja på dei store høgtidene;
    • julefeiringa er ein gammal tradisjon;
    • tradisjonen tru vekte russen lærarane om morgonen 17. mai;
    • somme rettsavgjerder må byggje på tradisjon
  3. overlevert kunnskap om eit fagområde;
    Døme
    • dikttolkingane hennar skapte tradisjon

Faste uttrykk

  • tradisjonen tru
    i samsvar med tradisjonen
    • tradisjonen tru opna dei med ein song

slektledd, slektsledd

substantiv inkjekjønn

slektled, slektsled

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvart ledd eller kull i ei slekt;

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk, av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som er etterkomarar av same person;
    Døme
    • dei høyrer til ei stor slekt;
    • vi møtte ofte slekt og vener;
    • vi er av same slekta
  2. kvart ledd eller kvar generasjon i ei ætt;
    Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt;
    • den oppveksande slekta
  3. i biologi: gruppe av organismar som oftast er samansett av fleire arter som har visse felles trekk;
    jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    1. i familie med
      • vi er i slekt med dei langt ute
    2. av liknande type
      • rocken er i slekt med bluesen
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta

tregenerasjonsbustad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bustad bygd for tre slektsledd;

stafettpinne, stafettpinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. pinne eller rund stav som ein deltakar i ein stafett (2) gjev til neste løpar
    Døme
    • miste stafettpinnen
  2. i overført tyding: oppdrag, bodskap eller liknande som ein leverer vidare til nokon;
    jamfør stafett (3)
    Døme
    • det er på tide å gje stafettpinnen vidare til neste generasjon

ledd

substantiv inkjekjønn

led 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt liðr

Tyding og bruk

  1. samband mellom to eller fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
    Døme
    • det ytste leddet på langfingeren
  2. rørleg kroppsdel som grensar opp til eit ledd (1)
    Døme
    • klemme ytste leddet på litlefingeren
  3. i zoologi: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
  4. i zoologi: segment som grensar opp til eit ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom kne (4)
  7. rørleg del av ein maskin eller liknande
  8. einskild del i ein heilskap;
    Døme
    • ledd i ei kjede;
    • praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
  9. i jus: avsnitt i ein lovtekst
    Døme
    • paragraf 17, 2. leddet
  10. Døme
    • gå i arv gjennom fleire ledd;
    • tremenningar er skylde i tredje leddet

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i galen stode

kull

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk

Tyding og bruk

  1. dyreungar fødde eller klekte samstundes av same mor
    Døme
    • katten har fått eit nytt kull med kattungar
  2. barn fødde av same mor og far
    Døme
    • han hadde fleire kull barn, med fire ulike kvinner
  3. gruppe personar som er fødde i same år, går på same trinn på skule eller liknande;
    Døme
    • eit nytt kull studentar

Faste uttrykk

  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt

gro 2

verb

Opphav

norrønt gróa

Tyding og bruk

  1. byrje å vekse frå frø, frukt eller knoll;
    Døme
    • potetene gror
  2. vekse fram, utvikle seg;
    finnast på ein stad
    Døme
    • graset gror dårleg;
    • håret har begynt å gro ut igjen;
    • det gror godt i hagen i år;
    • om vinteren gror ingenting
  3. i overført tyding: vekse fram, utvikle seg, finnast
    Døme
    • det gror godt i rørsla for tida;
    • ein ny generasjon av politikarar er i ferd med å gro fram
  4. om sår: lækjast, heilne, bli bra;
    fyllast med nytt kroppsvev
    Døme
    • såret har ikkje grodd enno
  5. få til å vekse;
    la vekse
    Døme
    • gjere eit forsøk på å gro bart

Faste uttrykk

  • gro att/til
    vekse til med vegetasjon;
    tetne med skit
    • lyngheia er i ferd med å gro til;
    • området gror att med skog
  • gro fast
    1. bli verande i ro så lenge at ein heng fast i underlaget eller ein annan ting
      • fiber frå kleda har grodd fast i såret
    2. i overført tyding: bli verande på ein stad eller i ein tilstand så lenge at ein ikkje greier å fare vekk frå staden eller endre tilstand
      • eg vil ikkje gro fast i denne jobben resten av livet;
      • etter 50 år har dei grodd fast i bygda
  • gro ned
    vere i ro så lenge eller bli brukt så lite at noko blir dekt med rot, skit eller vegetasjon
    • muren er i ferd med å gro ned

formeire

formeira

verb

Opphav

frå lågtysk, av for- (2; av meir

Tyding og bruk

få til å forplante seg
Døme
  • formeire planter med å ta stiklingar;
  • ramsløk er lett å formeire

Faste uttrykk

  • formeire seg
    1. gje opphav til ny generasjon;
      øksle seg
      • formeire seg med frøing;
      • taren formeirar seg ved å spreie ut sporar;
      • billene formeirar seg raskt
    2. bli større i tal eller mengd
      • pengane formeirar seg