Avansert søk

158 treff

Nynorskordboka 158 oppslagsord

fylle 2

fylla

verb

Opphav

norrønt fylla; av full

Tyding og bruk

  1. gjere eller pakke full;
    renne full
    Døme
    • fylle glaset med vatn;
    • fylle bensin;
    • fylle att eit hol;
    • ein sekk fylt med ull;
    • fylle magen sin;
    • fylle salen med folk;
    • fylle arket med krusedullar;
    • fylle avisa med sport;
    • røyken fylte heile rommet;
    • fylle dagen med noko;
    • vere fylt av glede
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Døme
    • fylle vilkåra;
    • vere i stand til å fylle oppgåvene sine
  3. nå ein viss alder
    Døme
    • fylle 50 år;
    • han fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller liknande)
    • fylle inn opplysningar i eit skjema
  • fylle opp
    1. leggje eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp tanken
    2. ta mykje plass;
      ruve
      • sengekleda fyller så opp i bilen
  • fylle ut
    1. skrive i dei tomme felta på eit skjema
      • fylle ut ein blankett
    2. gjere meir fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut framstillinga

fylle 3

fylla

verb

Opphav

av fyll (1

Tyding og bruk

drikke, ture, svire

fylle 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør fylde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • naturen i all si fylle
  2. fullføring, fullkomenskap
    Døme
    • nå si fylle
  3. Døme
    • gå på fylla;
    • ha seg ei fylle

ifylling

substantiv hokjønn

Opphav

av i (2 og fylle (2

Tyding og bruk

  1. noko som er fylt i noko (anna)

fylling

substantiv hokjønn

Opphav

av fylle (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fylling av ein tank
  2. noko til å fylle med
    Døme
    • skifte fylling i ei tann
  3. Døme
    • fyllinga under jernbanelinja
  4. plass der ein tømmer avfall
    Døme
    • køyre skrapet på fyllinga
  5. felt mellom rammene i ei dør;

fyllepenn

substantiv hankjønn

Opphav

av fylle (2

Tyding og bruk

penn med blekkpatron

fyllekalk

substantiv hankjønn

Opphav

av fylle (2

Tyding og bruk

  1. kalk (2 til fyll mellom mursteinar
  2. i overført tyding: noko som berre er med for å fylle ut eller gje større omfang
    Døme
    • talen inneheldt mykje fyllekalk

fyllast

verb

Opphav

av fylle (2

Tyding og bruk

bli fylt, bli full(are)
Døme
  • båten fyltest fort;
  • auga fyltest med tårer;
  • fyllast av harme

fyll 1

substantiv hokjønn

Opphav

av fylle (2

Tyding og bruk

overdriven alkoholdrikking;
Døme
  • fyll er ikkje fest;
  • gå på fylla;
  • gjere noko dumt i fylla

fullne

fullna

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fullne lasset;
    • fullne tala med sitat
  2. føre til endes, fullende
    Døme
    • tida er fullna