Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
43 treff
Nynorskordboka
43
oppslagsord
fuktig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
dekt
eller
trekt av væte
;
som inneheld
fukt
;
(litt) våt
Døme
fuktige klede
;
fuktig klima
med stort konsum av alkohol
Døme
komme heim frå ein fuktig kveld på byen
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Døme
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Døme
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Døme
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke
eller liknande
;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
bli slått av ei ulykke
;
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Døme
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
;
klinge, spille
;
blaffe
;
pulsere
Døme
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå alarm
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
slå ein tunnel
;
slå leir
sprengje, trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Døme
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
brått bli open
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjera slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
;
visaren slo ut
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
Artikkelside
slå seg
Tyding og bruk
Sjå:
slå
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
Døme
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
Døme
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
Døme
muren har slått seg på innsida
Artikkelside
våt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vátr
;
samanheng
med
vatn
Tyding og bruk
som er gjennomtrengd av vatn
;
som inneheld mykje vatn
;
vasshaldig
Døme
våte klede
;
hunden var våt i pelsen
;
vere våt til skinnet
om overflate: som er dekt av vatn, væske
Døme
våt kontaktflate
;
våt kopiering
–
våtkopiering
som er laga av vatn
;
som er i væskeform
;
rennande
Døme
det våte elementet
;
våt gass
–
våtgass
;
eit vått selskap
–
med mykje drikkevarer;
jamfør
fuktig
(2)
som
substantiv
:
om vêr, årstid: nedbørrik,
regnfull
, skoddefull
Døme
ein våt sommar
Faste uttrykk
korkje vått eller tørt
korkje mat eller drikke
dei vart ikkje serverte korkje vått eller tørt
vått vatn
vatn som inneheld ymse stoff som minkar overflatespenninga
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av væte
;
motsett
blaut
(1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Døme
klesvasken er
tørr
;
vere
tørr
på føtene
;
skifte på seg tørre klede
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
det er tørt i skogen i sommar
;
bekken er
tørr
;
tørre
kaker
;
ha ein god og
tørr
kjellar
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
;
kome på tørt land
om vêr og klima: utan nedbør
Døme
ein tørr sommar
;
juli er varmare og tørrare enn normalt
som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
Døme
tørre og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
vere tørr i halsen
;
tørr hoste
som har tørka inn
Døme
tørt brød
;
tørr ved
;
ei tørr gran
om vin: som inneheld lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
som ikkje drikk alkohol
;
jamfør
tørrlagd
Døme
ho har vore tørr i fleire månader
om lyd: skarp, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
utan (vanleg) tilhøyrsel
Døme
ete maten tørr
brukt som substantiv:
ete tørt
kort, lakonisk, uttrykkslaus, kjøleg
Døme
tørre sanninga
;
dette er dei tørre fakta
;
sagt med
tørre
ord
;
eit tørt svar
;
tørr humor
brukt som adverb:
svare tørt
keisam, uinteressant, uttrykkslaus
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei tørr framstilling
;
ein
tørr
førelesar
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vatn eller anna væske
vasskjelda kan gå tørr
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
halde krutet tørt
vere budd på kamp
korkje vått eller tørt
korkje drikke eller mat
eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
på tørre nevar
utan våpen
dei slåst på tørre nevar
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
Artikkelside
rå
5
V
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrár
Tyding og bruk
som ikkje er (nok) kokt eller steikt
Døme
rått kjøt
;
brødet var rått inni
våt (tvers igjennom)
;
fuktig
(1)
Døme
rått vêr
;
det var vanskeleg å få fyr på veden fordi han var rå
som det ikkje er arbeidd med
;
som ikkje er foredla
;
ureinsa
,
uferdig
(1)
Døme
rå huder
;
bygget hadde vegger og tak i rå betong
grov
(
3
III
, 5)
,
uhøvla
(2)
,
ukultivert
Døme
ein rå vits
;
han er kjend for å vere rå i kjeften
brukt som adverb:
le rått
brutal
,
pøbelaktig
Døme
vere rå og hjartelaus
;
bruke rå makt
;
dommaren meinte det var for mykje rått spel i kampen
brukt som adverb:
fleire førarar køyrer rått i trafikken
urimeleg
(1)
,
skamlaus
(1)
Døme
ein rå pris
utruleg
(1)
,
fenomenal
Døme
det var ein rå prestasjon
;
det nye huset deira er heilt rått!
brukt som adverb:
han har gjeve ut eit rått bra album
Faste uttrykk
rått parti
konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
sluke rått
godta noko kritikklaust
dei sluker rått alt ho seier
Artikkelside
klam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘trong’
;
samanheng med
klemme
(
2
II)
Tyding og bruk
fuktig (og kald)
;
rå
(
5
V
, 2)
Døme
eg er klam på hendene
;
det var klamt og fuktig i rommet
Faste uttrykk
leggje ei klam hand over
hindre eller hemme
Artikkelside
kladas
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
kladd
Tyding og bruk
fuktig, klissete flekk
;
klyse
(1)
Døme
ein kladas med kumøk
Faste uttrykk
heile kladasen
heile greia
Artikkelside
yren
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
yr
(
1
I)
og
yre
(
2
II)
Tyding og bruk
om luft:
fuktig
(1)
,
skoddete
Døme
det har vorte så yre rundt ikring
Artikkelside
slagne
slagna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slagna
‘skvalpe’
;
av
slagen
Tyding og bruk
bli litt fuktig eller
råsken
;
slå seg
Døme
loffen har slagna
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100