Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

forviten

adjektiv

Opphav

norrønt forvitinn

Tyding og bruk

vitekjær, interessert, nyfiken
Døme
  • han var forviten på kva dei hadde sagt;
  • dei var ikkje lite forvitne etter å få greie på det
Artikkelside

forvite

forvita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av forviten

Faste uttrykk

  • forvite seg
    vere (veldig) nysgjerrig
    • folk hadde teke turen nedom for å forvite seg
Artikkelside

vitesjuk, vetesjuk

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

forvitnast

verb

Tyding og bruk

vere forviten
Døme
  • forvitnast på el. etter noko
Artikkelside

forvitenskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere forviten;
Døme
  • spørje av forvitenskap
Artikkelside

forkunn

adjektiv

Opphav

norrønt forkunni ‘huga, forviten’; av kunne (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere forkunn i, på, etter noko
  2. om mat: lekker, god(smakande)
  3. Døme
    • det var forkunt å bli med
Artikkelside

nyfiken

adjektiv

Tyding og bruk

  1. huga på å få greie på noko nytt;
    Døme
    • vere nyfiken etter å få vite noko;
    • ver ikkje så nyfiken!
  2. brukt som adverb: uventa, men gildt
    Døme
    • det var nyfike å sjå deg!
    • det var nyfike å få fersk fisk til middag
Artikkelside

spurvis

adjektiv

Opphav

av spørje og vis (2

Tyding og bruk

som spør og grev mykje;
Døme
  • vere forviten og spurvis
Artikkelside