Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

forvente

forventa

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

Døme
  • vi forventar mykje av deg;
  • dei forventa seg mange spørsmål
  • brukt som adjektiv
    • kva er den forventa levetida?
    • ei forventa innsparing

forvenje, forvenne

forvenja, forvenna

verb
kløyvd infinitiv: forvenja, forvenna

Tyding og bruk

venje til å få alt lett;
Døme
  • no må du ikkje forvenje ungen;
  • dei er ikkje forvande med godt vêr

tøye 2

tøya

verb

Opphav

norrønt teygja

Tyding og bruk

  1. gjere lengre eller vidare;
    dra, strekkje
    Døme
    • tøye musklane
  2. få til å vare lengst mogleg eller auke så mykje som mogleg
    Døme
    • tøye midlane så langt råd er;
    • tøye evnene til det maksimale;
    • vi får tøye tolmodet endå litt til
  3. tilpasse utover det som er lovleg eller akseptabelt
    Døme
    • tøye reglane;
    • tøye lova

Faste uttrykk

  • tøye grensene
    gjere noko som går ut over det tillatne eller forventa
  • tøye seg
    1. gjere seg lang
      • han tøyer seg for å nå taket
    2. strekkje seg
      • tøye seg fram over bordet
    3. forsøke å oppnå;
      vere villig til noko
      • ha eit ideal å tøye seg etter;
      • partane har tøygd seg langt for å få til ei semje
  • tøye strikken
    nærme seg grensa for det som er akseptabelt
  • tøye ut
    1. strekkje musklane (etter trening)
    2. gjere lengre

tøye grensene

Tyding og bruk

gjere noko som går ut over det tillatne eller forventa;
Sjå: tøye

forventing, forventning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vente spent på noko
    Døme
    • vere full av forventing;
    • han var sitrande av forventing
  2. det som er venta eller planlagd;
    forventa utvikling;
    Døme
    • dette går over all forventing;
    • produktet svarte ikkje til forventingane;
    • eg har store forventingar til deg

datt

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • ditt og datt
    det eine og (eller) det andre
    • det blir forventa både ditt og datt

låg 2

adjektiv

Opphav

norrønt lágr; samanheng med liggje

Tyding og bruk

  1. som ikkje er høg, som ikkje når langt opp
    Døme
    • ei låg dør;
    • ein låg stol;
    • eit lågt hus;
    • låge støvlar;
    • du er lågare enn meg
  2. som står eller er stilt langt nede
    Døme
    • låg sol;
    • låg himmel;
    • lågt tak;
    • på det lågaste punktet
    • brukt som adverb:
      • liggje lågt med hovudet;
      • fly lågt
  3. som ligg langt nede på toneskalaen, djup
    Døme
    • ein låg orgeltone
    1. brukt som adverb:
      • songen går lågt i bassen
  4. om lyd: dempa, svak
    Døme
    • ei låg kviskring
    • brukt som adverb:
      • snakke lågt
  5. som er liten i tal eller verdi
    Døme
    • eit lågt tal;
    • låge prisar;
    • låge kostnader;
    • ha låg løn;
    • inntektene er lågare enn forventa;
    • halde seg på eit lågt nivå;
    • låg temperatur;
    • lågt lufttrykk;
    • halde låg fart;
    • dei lågare klassestega i skulen
    • brukt som adverb:
      • vere lågt lønt;
      • lågast mogleg kostnader
  6. som står langt nede i rang;
    lite vørd
    Døme
    • offiserar av lågare grad;
    • lågare organismar;
    • låg levestandard
  7. simpel, ufin
    Døme
    • lågare drifter;
    • låg komikk

Faste uttrykk

  • ha låge tankar om noko/nokon
    tru vondt om og ha små forventingar til noko eller nokon
    • vi hadde låge tankar om arbeidet hennar;
    • mange veljarar har låge tankar om partiet
  • halde ein låg profil
    ha ei forsiktig, avventande haldning;
    ikkje markere seg
    • han har halde ein låg profil i media
  • høg og låg
    folk frå forskjellige sosiale lag
    • eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
  • høgt og lågt
    overalt
    • ho leita høgt og lågt etter boka
  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • lågt under taket
    1. med liten avstand frå golv til tak
    2. lite vidsyn, liten toleranse
      • det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
  • over ein låg sko
    i fleng, uhemma
    • dei bedrog kvarandre over ein låg sko

ditt

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk dit (un dat) ‘dette her (og det der)'

Faste uttrykk

  • ditt og datt
    det eine og (eller) det andre
    • det blir forventa både ditt og datt

del

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk de(i)l

Tyding og bruk

  1. Døme
    • utskiftbare delar;
    • dele kaka i to delar;
    • uret består av mange delar
  2. delmengd av ein heilskap
    Døme
    • denne delen av verda;
    • den første delen av boka;
    • dei er ein viktig del av samfunnet;
    • forskarane skal ha ein stor del av æra
  3. mogleg alternativ
    Døme
    • ingen av delane;
    • begge delar er like bra
  4. det å ha eigarskap i eller vere med på;
    Døme
    • få sin del av arven;
    • ta del i arbeidet;
    • ha del i sameiget;
    • ha del i foreldreansvaret

Faste uttrykk

  • bli nokon til del
    bli gjeven til nokon;
    falle på nokon sin part (3)
    • gåva som vart meg til del
  • ein del
    nokså mange eller mykje
    • ein del elevar trivst ikkje på skulen;
    • gjere ein del endringar;
    • ein god del dyrare enn forventa;
    • dei syklar ein del
  • for all del
    meir enn noko anna;
    framfor alt
    • hald deg for all del i ro!
  • for den del
    for den saks skuld;
    i og for seg
    • eller noko heilt anna for den del
  • for nokon sin del
    1. etter ynsket eller preferansen til nokon
      • eg for min del er lei av alt maset;
      • for hennar del passa det fint;
      • ho er for sin del skeptisk til ideen
    2. for nokon eller noko;
      på grunn av
      • dei kjøpte huset mest for utsikta sin del;
      • ete sunt for helsa sin del
  • i alle delar
    på alle måtar
    • alternativet er i alle delar det same no som før
  • til dels
    til ei viss grad;
    delvis
    • påstanden er til dels sjølvmotseiande

ein del

Tyding og bruk

nokså mange eller mykje;
Sjå: del
Døme
  • ein del elevar trivst ikkje på skulen;
  • gjere ein del endringar;
  • ein god del dyrare enn forventa;
  • dei syklar ein del