Nynorskordboka
forvenje, forvenne
forvenja, forvenna
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forvenjaå forvenje | forven | forvande | har forvant | forven! |
| å forvennaå forvenne | forvenner | forvende | har forvent | forvenn! |
| forvente |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forvand + substantiv | forvant + substantiv | den/det forvande + substantiv | forvande + substantiv | forvenjande |
| forvend + substantiv | forvent + substantiv | den/det forvende + substantiv | forvende + substantiv | forvennande |
| forvent + substantiv | den/det forvente + substantiv | forvente + substantiv | ||
Tyding og bruk
venje til å få alt lett;
Døme
- no må du ikkje forvenje ungen;
- dei er ikkje forvande med godt vêr