Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
70 treff
Nynorskordboka
70
oppslagsord
flott
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flot
;
truleg
samanheng
med
flyte
(
1
I)
eller
flot
(
1
I)
Tyding og bruk
flat og jamn mark
;
skoglaus flate
Artikkelside
flot
3
III
,
flòt
3
III
,
flott
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
flyte
(
1
I)
Tyding og bruk
ikkje på grunn
;
flytande
Døme
båten er
flot
;
få skipet flott
Artikkelside
flott
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ser svært fin ut
;
vakker
(1)
,
elegant
(1)
,
praktfull
Døme
eit flott hus
;
flott natur
brukt som adverb
ta seg flott ut
overdådig
,
luksuriøs
Døme
ha flotte vanar
brukt som adverb
leve flott
med gode resultat eller prestasjonar
;
som er bra eller vellykka
;
framifrå
(1)
,
glimrande
Døme
ein flott eksamen
;
det vart ein flott sommar
brukt som adverb
greie noko flott
Artikkelside
flotte
flotta
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
flotte seg
spandere på seg
;
leve raust
;
briljere (med)
flotte seg med luksuriøse hytter og dyre båtar
Artikkelside
grusgang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gangveg dekt med
grus
(
1
I)
Døme
ein stor og flott hage med grusgangar
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fótr
Tyding og bruk
nedste del av ganglem
;
fotblad
Døme
fryse på føtene
;
forstue foten
;
stå med foten i dørsprekken
bein
(
1
I
, 4)
Døme
ha lange føter
;
ikkje greie å stå på føtene
;
slå føtene unna nokon
;
stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer
foten
(
1
I)
Døme
strikk foten til han er lang nok
fotefar
som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
få fot
;
finne foten
nedste del av noko
;
stett
(
2
II)
,
sokkel
(3)
Døme
ved foten av fjellet
som etterledd i ord som
bordfot
juletrefot
rytmisk eining i verselinje
;
jamfør
versefot
utrekningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna
;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg
;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine
;
artisten har lagt publikum for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår
;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for
;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv
;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik
;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå
;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe
;
ta beina på nakken
til fots
gåande
Artikkelside
rose
3
III
rosa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrósa
Tyding og bruk
uttrykkje at ein er svært nøgd med noko som nokon har gjort
;
lovprise
, låte vel over
Døme
rose elevane for flott innsats
;
eg kan ikkje få rosa venene mine nok
brukt som adjektiv:
få rosande omtale
Faste uttrykk
rose seg av
vere kry av
eller
kyte av
Artikkelside
stolt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoltr, stolz
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til,
til dømes
ein prestasjon eller noko ein eig
;
byrg
,
kry
(
2
II
, 1)
Døme
han er stolt av å ha vunne løpet
;
ho var veldig stolt over barnebarna
som kjenner eigen verdi og set omdømet sitt (overdrive) høgt
;
hovmodig
,
storlåten
,
kaut
Døme
eg var for stolt til å ta imot hjelp
som fører med seg heider og ære
;
som ein opplever som stor
Døme
ei stolt stund i livet
ærgjerrig
Døme
stolte draumar
flott, staselig
;
staut
(
2
II)
Døme
eit stolt kvinnfolk
;
ei stolt skute
Artikkelside
herskapeleg
,
herskapleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
fornem
(3)
,
flott
(
3
III
, 2)
Døme
ein
herskapeleg
villa
brukt som
adverb
bu
herskapeleg
Artikkelside
stilig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som tek seg godt ut
;
flott, elegant
;
stilfull
Døme
ei stilig drakt
;
ei stilig jente
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100