Avansert søk

619 treff

Nynorskordboka 619 oppslagsord

fleirtal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. største delen av ei samling eller gruppe;
    mengd som utgjer meir enn halvparten;
    Døme
    • vere i fleirtal;
    • få fleirtal i Stortinget;
    • ha fleirtalet på si side;
    • fleirtalet meiner …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det er tale om fleire enn éin;
    til skilnad frå eintal og total (2, 2)
    Døme
    • ordet står i fleirtal;
    • ‘gutar’ er ubunden form fleirtal av ‘gut’

Faste uttrykk

ulkefisk

substantiv hankjønn

Opphav

av ulke (1

Tyding og bruk

i fleirtal: orden av fiskar som ofte er dekte av plater av bein;
Scorpaeniformes

tidom

adverb

Opphav

opphavleg dativ fleirtal av tid (1; jamfør stundom

Tyding og bruk

tidend

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíðendi n fleirtal

Tyding og bruk

noko (nytt) ein får vite;
melding, bod;
nytt, nyhende
Døme
  • han kom med ei god tidend;
  • avisa Firda Tidend

vadestøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mest i fleirtal: støvlar med skaft som går opp i skrevet
Døme
  • vadestøvlane er praktiske til elvefiske

tele 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fleirtal þilir

Tyding og bruk

person frå Telemark;

tøle

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som tol (2

Tyding og bruk

oftast i fleirtal: utstyr, saker, småting;
Døme
  • pakke saman tølene sine;
  • ta tølene sine og gå;
  • eg skal sjå etter i tølene mine

vesentleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

  1. som har stor betydning;
    viktig
    Døme
    • ei vesentleg årsak til ulykka;
    • vesentlege endringar i planane;
    • kva vi kan er mykje vesentlegare enn kva vi vil;
    • dei fekk fleirtal for dei vesentlegaste punkta i forslaget
  2. svært stor;
    størsteparten
    Døme
    • ein vesentleg del av kostnaden
  3. brukt som adverb: for det meste;
    Døme
    • sludd- og snøbyer, vesentleg på kysten
  4. brukt som gradsadverb: i høg grad;
    Døme
    • inntektene blir vesentleg større i år

Faste uttrykk

  • i alt vesentleg/i det vesentlege
    i hovudsaka;
    stort sett

deira 2

determinativ possessiv

Tyding og bruk

personleg pronomen 3. person fleirtal, genitivform:; sjå dei (1

dei 2

pronomen

Opphav

av dei (2

Tyding og bruk

  1. 3. person, fleirtal av han, ho (2, det (1
    Døme
    • dei er heime begge to;
    • såg du dei?
    • Liv, Knut og barna deira;
    • boka er deira
  2. ubunde pronomen: ein (1, 1), folk
    Døme
    • dei seier så mangt