Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
636 treff

Nynorskordboka 636 oppslagsord

fleirtal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. største delen av ei samling eller gruppe;
    mengd som utgjer meir enn halvparten;
    Døme
    • vere i fleirtal;
    • få fleirtal i Stortinget;
    • ha fleirtalet på si side;
    • fleirtalet meiner …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det er tale om fleire enn éin;
    til skilnad frå eintal og total (2, 2)
    Døme
    • ordet står i fleirtal;
    • ‘gutar’ er ubunden form fleirtal av ‘gut’

Faste uttrykk

Artikkelside

kinderegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

første leddet tysk Kinder ‘barn’ (fleirtal), brukt i namnet på det italienske sjokoladeproduktet Kinder Sorpresa

Tyding og bruk

  1. eggforma søtsak av sjokolade (med ei overrasking inni)
    Døme
    • kose seg med kinderegg og seigmenn
  2. tiltak eller løysing som har fleire positive konsekvensar på éin gong
    Døme
    • satsing på bioenergi er eit kinderegg som oppfyller tre gode formål
Artikkelside

ås 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, fleirtal æsir

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gud som høyrer til den eine av to gudeætter;
til skilnad frå van (1
Artikkelside

stratussky

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: ullvore, skoddeliknande skylag i lågare høgd;
Artikkelside

strabas

substantiv hankjønn

Uttale

straba´s

Opphav

gjennom tysk; frå italiensk ‘forrøyning’

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: anstrengande eller trøyttande oppgåve;
påkjenning, slit, utmatting
Døme
  • kvile ut etter strabasane
Artikkelside

sivilisator

substantiv hankjønn

Uttale

sivilisaˊtor, i fleirtal sivilisaˊtorar eller  sivilisatoˊrar

Tyding og bruk

person som spreier sivilisasjon (1)
Artikkelside

term

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; av latin terminus ‘grense’

Tyding og bruk

  1. ord eller uttrykk som har ei fast avgrensa tyding og er knytt til eit visst emne eller fagområde;
    Døme
    • ein biologisk term;
    • i økonomiske termar
  2. i ubunden fleirtal: måte å uttrykkje noko på;
    Døme
    • seie noko i absolutte termar
Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; fleirtal av liten

Tyding og bruk

  1. med liten storleik eller lite omfang
    Døme
    • rive noko i små bitar;
    • små avlingar;
    • små kommunar;
    • små barn leikte i sandkassa;
    • små marginar
  2. småleg, gjerrig
    Døme
    • store menn kan vere små i mange ting
  3. dårleg, skral
    Døme
    • leve i små kår;
    • små voner til betring;
    • det er smått med bær i år;
    • ha små tankar om nokon
  4. brukt som substantiv: barn
    Døme
    • store og små er velkomne
  5. brukt som substantv: folk med låg sosial posisjon
    Døme
    • dei små i samfunnet
  6. brukt som adverb: i liten mon
    Døme
    • det gjekk smått framover

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • i det små
    i liten målestokk
    • drive i det små
  • i smått
    i små porsjonar eller mengder
    • kjøpe i smått;
    • selje ut i smått
  • i stort og smått
    i alt
    • eit samarbeid i stort og smått
  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og vaksne
    • vi var tolv med stort og smått
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn skjer det ei endring
  • så smått
    i liten mon
    • det regna så smått;
    • byrje så smått å bli redd
Artikkelside

østers

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk östers, fleirtal av öster; jamfør norrønt óstra og latin ostrea eller ostreum

Tyding og bruk

musling i familien Ostreidae
Døme
  • ete rå østers;
  • sanke østers;
  • dyrke østers

Faste uttrykk

  • stum som ein østers
    uvillig til å snakke;
    heilt tagal
Artikkelside

ulov

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt úlǫg nøytrum fleirtal

Tyding og bruk

Døme
  • i grenseland mellom lov og ulov
Artikkelside