Avansert søk

24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

flaske 2

flaska

verb

Opphav

opphavleg ‘nære (spedbarn) med flaske’

Faste uttrykk

  • flaske opp
    1. nære spedbarn eller dyreunge med mjølk frå tåteflaske
    2. venje til frå tidleg alder
      • vere flaska opp på fotball;
      • ho er flaska opp med musikk

flaske 3

flaska

verb

Opphav

frå lågtysk

Faste uttrykk

  • flaske seg
    ordne seg, gå i orden
    • det såg ut til å flaske seg på beste måten

flaske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flaska; truleg samanheng med flette (4 , opphavleg ‘behaldar med nettverk kring’

Tyding og bruk

  1. sylinderforma behaldar med trong opning øvst, særleg brukt til å ha drikkevarer eller andre væsker i
    Døme
    • saft på flaske;
    • drikke av flaska
  2. innhald i ei flaske (1, 1)
    Døme
    • drikke opp heile flaska
  3. om eldre forhold: lagga trekar

Faste uttrykk

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (1; tyte (3 og tytebær

Tyding og bruk

  1. røyr- eller renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
    Døme
    • tuten på kanna, flaska, mugga
  2. trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon o a
  3. trut, (spiss) munn
    Døme
    • kysse nokon på tuten;
    • gjere tutlage trutmunn

sup

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt súpr; av supe (2

Tyding og bruk

munnfull med drikke eller skeimat;
Døme
  • ta ein sup av flaska

kork

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin cortex ‘bork’

Tyding og bruk

  1. ytre del av bork på tre
  2. glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag, bruk til å lage mellom anna kork (3), tavle (2) og golvbelegg;
    jamfør korkbelte og korktavle
  3. kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
    Døme
    • setje i korken på flaska;
    • skru på att korken
  4. opphoping som sperrar eller hindrar jamn gjennomfart, særleg i trafikken;
    som etterledd i ord som trafikkork
    Døme
    • ulykka laga kork i trafikken;
    • det var full kork ved utgangsdøra

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol

rekkje 3, rekke 4

rekkja, rekka

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje kroppsdel ut (i full lengd);
    Døme
    • ho rekkjer fram handa;
    • rekkje tunge;
    • mange hadde rekt opp handa allereie før spørsmålet vart stilt
  2. gje nokon noko med utstrekt arm
    Døme
    • rekk meg fatet!
    • han rekte flaska til mora
  3. følgje ei rekkje av noko
    Døme
    • rekkje vegen etter nokon;
    • rekkje tankane attende
  4. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

Faste uttrykk

  • rekkje opp
    løyse opp strikketøy eller liknande ved å dra ut tråden
    • ho har rekt opp det ho har strikka

trakt 2, trekt

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin; opphavleg av latin trajicere ‘slå over (frå ein behalder til ein annan)’

Tyding og bruk

  1. kjegleforma hol reiskap med tut nedst, brukt til å føre væske over på flasker eller liknande med smal hals
    Døme
    • helle saft i flaska gjennom ei trakt
  2. hol gang eller passasje som minner om ei trakt (2, 1)
    Døme
    • kløfta ligg som ei trakt gjennom landskapet

topp 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør topp (2

Tyding og bruk

kork, lok, propp eller liknande på ei flaske
Døme
  • ho vreid toppa ut av flaska

utor

preposisjon

Opphav

av ut og or (4

Tyding og bruk

ut frå eit være inni noko;
ut or, or, ut av
Døme
  • gå utor huset;
  • gå utor senga;
  • renne utor flaska;
  • slå utor vatnet;
  • kome seg utor kleda;
  • lese utor boka;
  • rive utor eit blad;
  • ha utor seg eit sneiord;
  • gå utor vegen!

Faste uttrykk

  • utor seg
    frå seg, oppskaka, ukontrollert