Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
46
oppslagsord
fjor
substantiv
ubøyeleg
Opphav
norrønt
í fjorð
Faste uttrykk
i fjor
i året før det som er no
i fjor sommar
snøen som fall i fjor
det som høyrer fortida til
Artikkelside
glipp
2
II
substantiv
ubøyeleg
Opphav
same opphav som
glepp
(
1
I)
Faste uttrykk
gå glipp av
ikkje oppnå eller få med seg
;
miste moglegheita til
eit tilbod ein ikkje kan gå glipp av
;
eg gjekk dessverre glipp av julebordet i fjor
;
sikre at elevane ikkje går glipp av viktig undervisning
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Tyding og bruk
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Døme
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Døme
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Døme
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Døme
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
tv-en er på
;
lyset står på
Faste uttrykk
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside
bel
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bil
‘veik stad, tid’
Tyding og bruk
mellomrom
Døme
eit bel mellom berga
stund
,
tidsrom
Døme
om eit bel
;
han ofra nokre bel på heimlege syslar
leite
(
1
I
, 1)
,
tidspunkt
Døme
det var på dette belet i går
;
sommars bel
;
det var i fjor det belet eg låg sjuk
Artikkelside
oppføre
oppføra
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
jamfør
føre
(
4
IV)
Tyding og bruk
syne fram (på scene)
;
framføre, spele
Døme
teateret oppførte eit nytt stykke
byggje,
reise
(
2
II
, 1)
;
føre opp
(1)
Døme
bygningen vart oppført i fjor
føre inn i dokument, register
eller liknande
Døme
ho står oppført med ein formue på 30 millionar
Faste uttrykk
oppføre seg
bere seg åt, te seg
;
opptre
(3)
oppføre seg bra
arte seg
;
opptre
(2)
isotopane oppfører seg som vanlege atom
Artikkelside
opptil
preposisjon
Tyding og bruk
opp til
;
inn mot
;
oppetter
Døme
stonga stod opptil veggen
brukt som adverb:
kome heilt opptil
bortimot
;
inntil
(
2
II
, 2)
Døme
torsken kan bli opptil 20 år gammal
brukt som
adverb
:
omsetnaden i fjor var på 20 millionar og kjem nær opptil i år òg
Artikkelside
nidoble
nidobla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere
ni
gonger større
Døme
dei greidde å nidoble overskotet frå i fjor
Artikkelside
modernisere
modernisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
moderne
Tyding og bruk
gjere
moderne
(2)
;
fornye
(1)
Døme
vi moderniserte kjøkenet i fjor
Artikkelside
matche
matcha
verb
Vis bøying
Uttale
mætsje
Opphav
av
match
Tyding og bruk
ta del i ein
match
Døme
ho matcha seg mot dei beste
velje ut deltakarar til ein match
nå opp til
;
vere på høgde med
Døme
dei greidde ikkje å matche resultatet frå i fjor
passe saman i farge
;
stå til
Døme
kjøpe sko som matchar buksa
Artikkelside
marknad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mark
(
n
)
aðr
,
gjennom
gammalfransk
;
frå
latin
mercatus
‘handel, marknad’
Tyding og bruk
stad der ei viss vare blir omsett
;
(årleg) stemne for kjøp og sal
;
større butikk med mange slags varer
Døme
reise til marknaden for å selje varene
som etterledd i ord som
grønsakmarknad
loppemarknad
supermarknad
samla tilbod av og etterspørsel etter ei viss vare eller teneste
Døme
Noreg er ein god marknad for finsk møbelindustri
;
produktet kom på marknaden i fjor
;
verksemda er leiande på marknaden
;
marknaden er snart metta
som etterledd i ord som
arbeidsmarknad
eksportmarknad
verdsmarknad
gruppe som blir rekna som mogleg kjøpar av ei vare
;
kundekrins
Døme
ungdomen er ein viktig marknad for moteindustrien
basarliknande tilstelling
som etterledd i ord som
julemarknad
Faste uttrykk
den frie marknaden
marknad med fri konkurranse og fri prissetjing
kjøpars marknad
det at tilbodet er større enn etterspurnaden
seljars marknad
det at etterspurnaden er større enn tilbodet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100