Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

eve 4

eva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt efa, ifa

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • eve seg
    vere i tvil, nøle, kvi seg
    • stå og eve seg;
    • han eva seg lenge på det, men så tok han ordet

eve 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med ev og eve (4

Tyding og bruk

Døme
  • sjå evene etter noko

eve 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kome i eve om noko;
  • vere i eve

eve 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

språk hovudsakleg brukt i Togo, Ghana og Benin

yve 2

yva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt yfa, ifa; sjå eve (4

Faste uttrykk

  • yve seg
    refleksivt: kvi seg, yvast (1
    • yve seg med (el. for) å gjere noko

eve seg

Tyding og bruk

vere i tvil, nøle, kvi seg;
Sjå: eve
Døme
  • stå og eve seg;
  • han eva seg lenge på det, men så tok han ordet

eving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å eve (4 seg;

ev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ef, if; samanheng med eve (1 og eve (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå i evet om noko
  2. Døme
    • merke korkje ev eller tev
  3. Døme
    • det finst ikkje ev i det

forøven

adjektiv

Opphav

truleg samanheng med ev og eve (4

Tyding og bruk