Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
70 treff
Nynorskordboka
70
oppslagsord
enkelt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
form av
enkel
Tyding og bruk
som er i eitt eksemplar eller skjer éin gong
;
som ikkje er samansett
;
enkel
(1)
,
einskild
,
einstaka
Døme
enkelt vegg
;
eit enkelt tilfelle
;
den enkelte borgar
;
dei enkelte kommunane
Faste uttrykk
den enkelte
kvart enkelt menneske
;
enkelindivid
samfunnet og den enkelte
kvar enkelt
kvart enkelt menneske
;
kvar og ein
kvar enkelt får avgjere det
Artikkelside
enkel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘einaste’
;
samanheng
med
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
som er av éi eining
;
usamansett
,
einfelt
(1)
Døme
enkle vindauge
;
enkel vegg
;
enkel tråd
samansett av få delar
;
lite innfløkt
;
utan noko ekstra
Døme
enkel reiskap
;
ein enkel melodi
;
enkel kost
;
enkel oppbygnad
;
ein enkel, men elegant kjole
;
gjere det enkelt
brukt som
adverb
stova er enkelt møblert
som krev lite
;
likefram
(2)
,
ukunstla
,
naturleg
(5)
Døme
ha enkle vanar
;
leve eit enkelt liv
;
dei er enkle folk
lett å forstå, gjere eller bruke
;
grei
(1)
,
forståeleg
Døme
ei enkel oppgåve
;
dette er enkelt å svare på
brukt som
substantiv
det er ofte det enklaste som er det beste
Faste uttrykk
enkel konsonant
konsonantteikn som det ikkje er to etter einannan av
;
enkelkonsonant
;
til skilnad frå
dobbel konsonant
enkelt tonelag
tonem
1
;
einstavingstonelag
;
til skilnad frå
dobbelt tonelag
ganske enkelt
rett og slett
;
beintfram
denne historia er ganske enkelt ikkje sann
Artikkelside
strø roser på nokons veg
Tyding og bruk
gjere livet triveleg og enkelt for nokon
;
Sjå:
rose
Artikkelside
rose
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rós
(
a
)
;
frå
latin
Tyding og bruk
plante av slekta
Rosa
i
rosefamilien
som etterledd i ord som
klatrerose
nyperose
blomster av
rose
(
1
I
, 1)
Døme
ein bukett med raude roser
plante som minner om
rose
(
1
I
, 1)
, men som høyrer til ein annan plantefamilie
som etterledd i ord som
alperose
nykkerose
noko som liknar på ei
rose
(
1
I
, 1)
Døme
ha roser i kinna etter å ha vore ute i kulda
som etterledd i ord som
frostrose
kompassrose
figur
eller
ornament
som liknar blomstrar
eller
blad
Døme
like å brodere eller måle roser
Faste uttrykk
brann i rosenes leir
stort oppstyr der det elles er idyllisk og fredeleg
prøve å unngå at det skal bli brann i rosenes leir
dans på roser
enkel eller sorglaus affære
livet er ingen dans på roser
;
å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser
;
reint økonomisk er det ingen dans på roser
strø roser på nokons veg
gjere livet triveleg og enkelt for nokon
Artikkelside
ganske
adverb
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
(2)
Døme
det er ganske enkelt feil
;
for ganske nøyaktig eitt år sidan
til ein viss grad
;
nokså
,
heller
(
2
II
, 3)
;
temmeleg
Døme
ganske stor
;
ganske mykje pengar
;
det går ganske bra
brukt som
adjektiv
i visse uttrykk:
heil
(
1
I
, 3)
,
fullstendig
(1)
Døme
ho er kjend over det ganske land
Artikkelside
språk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
sprake
Tyding og bruk
system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere
;
menneskeleg tale
Døme
språket skil mennesket frå dyra
som etterledd i ord som
allmennspråk
barnespråk
skriftspråk
talespråk
teiknspråk
variant av
språk
(1)
brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område
;
mål
(
2
II
, 2)
;
tungemål
Døme
klassiske språk
;
snakke fleire framande språk
;
norsk er eit språk med mange dialekter
språkbruk
,
uttrykksmåte
Døme
juridisk språk
;
granske språket til Garborg
;
opposisjonen brukte eit kraftig språk
uttrykksmiddel som minner om
språk
(1)
Døme
fuglane har sitt eige språk
;
språket i musikken
brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
i ord som
kodespråk
kroppsspråk
brukt som etterledd i
samansetningar
: enkelt setning
i ord som
ordspråk
valspråk
Faste uttrykk
snakke same språket
leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
tale sitt tydelege/eige språk
vise noko tydeleg
desse tala taler sitt tydelege språk
;
bileta talte sitt eige språk
ut med språket
sei det du veit
Artikkelside
som kniv i smør
Tyding og bruk
enkelt og utan hindringar
;
Sjå:
smør
Døme
arbeidet går som kniv i smør
;
han glei forbi motspelarane som kniv i varmt smør
Artikkelside
smør
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
smjǫr, smør
Tyding og bruk
næringsmiddel som ein lagar med å kinne fløyte
Døme
ei pakke smør
;
leggje tjukt med smør på brødet
;
ete fisk med smelta smør
som etterledd i ord som
fjellsmør
meierismør
margarin
Faste uttrykk
blid som smør
smørblid
ha/tene til smør på brødet
ha stor nok inntekt til å greie seg
marknadssjefen har til smør på brødet
;
han jobba ekstravakter for å tene til smør på brødet
jo menn/jammen/jaggu sa eg smør!
tvert imot
smør på flesk
unødvendig mykje
;
dobbelt opp
informasjonen er smør på flesk
som kniv i smør
enkelt og utan hindringar
arbeidet går som kniv i smør
;
han glei forbi motspelarane som kniv i varmt smør
Artikkelside
skjematisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å framstille noko for enkelt
;
skjematenking
Artikkelside
slutte
slutta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
sluten
Tyding og bruk
ikkje lenger fortsetje med
;
halde opp med
;
ta slutt
Døme
slutte arbeidet for dagen
;
dei har slutta av for dagen
;
ho slutta i songkoret
;
du bør slutte å drikke
;
skulen sluttar 20. juni
gjere ferdig, ende
Døme
møtet slutta med ein appell
vere tett inntil
;
leggje seg stramt omkring
;
høve, passe
;
sitje
(9)
Døme
langrennsdressen slutta tett kring kroppen
;
pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
danne, samle
Døme
ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
brukt som
adjektiv
:
gå i slutta tropp
;
eit festlokale for slutta lag
binde saman
Døme
straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
brukt som
adjektiv
:
ein slutta straumkrins
semjast om
;
avtale
;
inngå
(2)
Døme
slutte ein kontrakt
;
slutte venskap med nokon
;
dei slutta fred
skrive kontrakt om
Døme
slutte ein tankbåt
;
slutte ei frakt
leie ut
;
konkludere
Døme
slutte frå det kjende til det ukjende
Faste uttrykk
slutte opp om
samle seg om
;
stø opp om
slutte opp om avtala
slutte seg saman
samle seg
;
slå seg saman
elevane slutta seg saman i grupper
slutte seg til
slå følgje med
ho slutta seg til dei andre i turgruppa
seie seg samd med nokon eller samd i noko
dei slutta seg til framlegget
tenkje seg til
;
resonnere seg til
det er enkelt å slutte seg til konsekvensane av budsjettkutta
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100