Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
49 treff
Nynorskordboka
49
oppslagsord
eng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eng
Tyding og bruk
jordstykke med gras og andre vokstrar, ofte brukt til slått
eller
beite
Døme
åker og eng
;
ha 20 mål eng
;
grøne enger
;
kyrne beiter på enga
;
plukke blomstrar i enga
;
dei slår enga i juni
som etterledd i ord som
blomeeng
kløvereng
kultureng
natureng
Artikkelside
tveit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þveit
i stadnamn
;
truleg
eigenleg
‘avskore stykke’
Tyding og bruk
innhogg, skar (
til dømes
i tre som blir hogge med øks)
grop, renne, fòr (
til dømes
i jorda)
grasvaksen flekk mellom skog
eller
berg
;
slåtteland i skogen
;
eng i utmarka (no særleg brukt som
eller
i stadnamn)
Artikkelside
fløyt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
teig, remse (særleg av eng
eller
skog)
Artikkelside
timotei
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fôrplante i
grasfamilien
;
Phleum pratense
Døme
eng av kløver og timotei
Artikkelside
viltskade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skade som ville dyr gjer på skog, åker, eng og buskap
Døme
søkje erstatning for viltskade
skade på
vilt
(1)
Døme
melde frå til Viltnemnda om viltskade
Artikkelside
teig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
teigr
Tyding og bruk
utskifta, avgrensa, mindre jordstykke i innmark
eller
utmark
som etterledd i ord som
skogteig
slåtteteig
om
eldre
forhold
: kvart av dei stykka som eit jordstykke er delt i
;
jamfør
teigblanding
stykke av eng som ein slår på éin gong
i
overført tyding
: del, sektor (av arbeid, verksemd, samfunnsliv)
Døme
dette er ein uutforska teig
del av tekst på avis-
eller
bokside
;
spalte
(
1
I
, 2)
Døme
ho har ein fast teig i lokalavisa
Artikkelside
såing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
så
(
6
VI
, 1)
Døme
såing og gjødsling av eng
såtid
Døme
tidleg såing
;
like etter såinga
Artikkelside
uslått
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om mark: med gras som ikkje er kutta
;
uslegen
(1)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ei uslått eng
;
uslåtte enger
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
åkeren er uslått
;
åkrane er uslått
om gras: som ikkje er kutta
;
uslegen
(2)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
uslått gras
;
uslåtte grastustar
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
graset var uslått
;
mange av grastustane er framleis uslått
Artikkelside
nyslått
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som nyleg er slått eller kutta
;
nyslegen
(1)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ei nyslått eng
;
nyslåtte enger
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
enga er nyslått
;
engene er nyslått
som nyleg er vorten eller utnemnd til noko
;
nybakt
(2)
;
nyslegen
(2)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein
nyslått
riddar av St. Olav
;
fem nyslåtte riddarar av St. Olav
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
riddaren er nyslått
;
riddarane er nyslått
som nyleg er
mynta
(
2
II)
eller prega
;
nyslegen
(3)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein nyslått skilling
;
mange nyslåtte skillingar
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
skillingen var nyslått
;
skillingane var nyslått
Faste uttrykk
som ein nyslått toskilling
som er skinande, rein og blank
overflata låg som ein nyslått toskilling
Artikkelside
upløgd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er pløgd opp
Døme
upløgd eng
Faste uttrykk
upløgd mark
område som ikkje er utforska
på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100