Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
14301 treff
Nynorskordboka
14301
oppslagsord
det
1
I
pronomen
Vis bøying
Opphav
av
det
(
2
II)
Tyding og bruk
3.
person
eintal
inkjekjønn;
jamfør
han
,
ho
(
2
II)
og
dei
(
1
I)
Døme
huset står som det stod
;
ho las feil, men merka det ikkje
Artikkelside
det
2
II
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þat, þet
,
n
av
sá
‘den’
Tyding og bruk
3.
person
eintal
inkjekjønn;
jamfør
den
og og
dei
(
2
II)
Døme
sjå det (huset
) (
der)
;
korleis det?
det var verre, det
;
rop, og det høgt!
reise sin veg, det går ikkje
;
det å leve
;
det at ein kjem for seint, kan vere grunn nok
;
1,80 og vel så det
;
du kan kome hit for det
–
likevel
som relativ
det ein har lova, får ein halde
Artikkelside
det
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
det
(
2
II)
Tyding og bruk
formelt
subjekt
eller
objekt:
Døme
det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid
;
ha det bra
;
ta det med ro
;
korleis står det til?
ha det med å klage
førebels
subjekt
:
Døme
det kom ein bil
;
det var mange som prøvde seg
ettersett:
kva er det?
Artikkelside
det
4
IV
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
det
(
2
II)
;
jamfør
den
(
2
II)
og
dei
(
3
III)
Tyding og bruk
i inkjekjønn
eintal
:
Døme
det store huset
;
det meste
;
(i) det heile
;
ho gjekk på det beste ho vann
;
ikkje det bøss, slag
;
liggje på det siste
;
med det første, det same
Artikkelside
tørking
,
turking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
tørke
(
3
III)
Døme
tørking av klede utandørs
;
vasking og tørking
;
steinsopp er svært god til tørking
;
konservere kjøt med salting eller tørking
Artikkelside
tørkeår
,
turkeår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tørke
(
2
II)
Tyding og bruk
år med lite nedbør
Døme
det verste tørkeåret i manns minne
Artikkelside
tørke
2
II
,
turke
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurka
f
;
av
tørke
(
3
III)
Tyding og bruk
langvarig tørt vêr
;
uttørking av jord, vokstrar
og liknande
Døme
ein sommar med mykje
tørke
;
tørken
har gjort skade på avlingane
i overført tyding: mangel på idear, ressursar eller liknande
Døme
det er tørke i ordrebøkene
som etterledd i ord som
idétørke
måltørke
Artikkelside
enkel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘einaste’
;
samanheng
med
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
som er av éi eining
;
usamansett
,
einfelt
(1)
Døme
enkle vindauge
;
enkel vegg
;
enkel tråd
samansett av få delar
;
lite innfløkt
;
utan noko ekstra
Døme
enkel reiskap
;
ein enkel melodi
;
enkel kost
;
enkel oppbygnad
;
ein enkel, men elegant kjole
;
gjere det enkelt
brukt som
adverb
stova er enkelt møblert
som krev lite
;
likefram
(2)
,
ukunstla
,
naturleg
(5)
Døme
ha enkle vanar
;
leve eit enkelt liv
;
dei er enkle folk
lett å forstå, gjere eller bruke
;
grei
(1)
,
forståeleg
Døme
ei enkel oppgåve
;
dette er enkelt å svare på
;
kan vi finne ei enklare løysing?
brukt som
substantiv
det er ofte det enklaste som er det beste
Faste uttrykk
enkel konsonant
konsonantteikn som det ikkje er to etter einannan av
;
enkelkonsonant
;
til skilnad frå
dobbel konsonant
enkelt tonelag
tonem
1
;
einstavingstonelag
;
til skilnad frå
dobbelt tonelag
ganske enkelt
rett og slett
;
beintfram
denne historia er ganske enkelt ikkje sann
Artikkelside
open
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinn
‘vend oppover’
;
samanheng
med
opp
Tyding og bruk
ikkje lukka eller stengd
Døme
eit ope vindauge
;
skjorta er open i halsen
;
vegen over fjellet er open for biltrafikk
;
ei open bok
ikkje dekt til
;
utan ly
Døme
ein open båt
;
her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn
;
vid
Døme
i open sjø
;
ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt
;
tom, ledig
Døme
skjemaet har eit ope rom til underskrifta
;
stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Døme
museet er ope på søndagar
;
førelesingane på universitetet er opne
;
eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Døme
arbeide for eit opnare samfunn
utan atterhald
;
endefram
(1)
;
ærleg
(1)
Døme
vere open mot nokon
brukt som
adverb
:
snakke ope om noko
klar, tydeleg
;
openberr
brukt som
adverb
:
han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Døme
vere open for nye synspunkt
;
ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord
;
uløyst
Døme
eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Døme
opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling
;
om staving: som sluttar på vokal
Faste uttrykk
for open scene
med sceneteppet frådrege
applaus for open scene
som alle kan observere
ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
kontorlandskap
ope sår
sår som ikkje har fått skorpe på seg
vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
;
eit av dei friaste samfunna i verda
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
ynskje friare tilgjenge til alkohol
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
1
2
3
…
1431
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
1431
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100