Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
14118 treff
Nynorskordboka
14118
oppslagsord
det
1
I
pronomen
Vis bøying
Opphav
av
det
(
2
II)
Tyding og bruk
3.
person
eintal
inkjekjønn;
jamfør
han
,
ho
(
2
II)
og
dei
(
1
I)
Døme
huset står som det stod
;
ho las feil, men merka det ikkje
Artikkelside
det
2
II
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þat, þet
,
n
av
sá
‘den’
Tyding og bruk
3.
person
eintal
inkjekjønn;
jamfør
den
og og
dei
(
2
II)
Døme
sjå det (huset
) (
der)
;
korleis det?
det var verre, det
;
rop, og det høgt!
reise sin veg, det går ikkje
;
det å leve
;
det at ein kjem for seint, kan vere grunn nok
;
1,80 og vel så det
;
du kan kome hit for det
–
likevel
som relativ
det ein har lova, får ein halde
Artikkelside
det
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
det
(
2
II)
Tyding og bruk
formelt
subjekt
eller
objekt:
Døme
det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid
;
ha det bra
;
ta det med ro
;
korleis står det til?
ha det med å klage
førebels
subjekt
:
Døme
det kom ein bil
;
det var mange som prøvde seg
ettersett:
kva er det?
Artikkelside
det
4
IV
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
det
(
2
II)
;
jamfør
den
(
2
II)
og
dei
(
3
III)
Tyding og bruk
i inkjekjønn
eintal
:
Døme
det store huset
;
det meste
;
(i) det heile
;
ho gjekk på det beste ho vann
;
ikkje det bøss, slag
;
liggje på det siste
;
med det første, det same
Artikkelside
antydning
,
antyding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
antyde
;
hint
,
vink
(3)
,
insinuasjon
Døme
vage antydingar
;
kome med ei antyding om noko
svakt teikn
Døme
det var antyding til snø i lufta
;
ha antyding til mage
Artikkelside
tasle
,
tatle
1
I
tasla, tatla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
;
kanskje
samanheng
med
tasse
(
2
II)
Tyding og bruk
røre seg med små eller subbande steg
;
tasse
(
2
II)
,
tusle
(
2
II
, 1)
Døme
tasle i veg
;
små føter taslar over golvet
;
det tasla bak huset
spille tid
;
arbeide seint
;
klusse
,
pusle
(
1
I)
Døme
gå og
tasle
og ikkje få seg ferdig
Artikkelside
søkje lykka
Tyding og bruk
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
;
jamfør
prøve lykka
;
Sjå:
søkje
Døme
familien søkjer lykka i heimbygda
;
fotballspelaren søkte lykka i utlandet
Artikkelside
prøve lykka
Tyding og bruk
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
;
jamfør
søkje lykka
;
Sjå:
lykke
,
prøve
Døme
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
Artikkelside
søkje
1
I
,
søke
1
I
søkja, søka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿkja
Tyding og bruk
leite etter noko
eller
nokon som har forsvunne
;
prøve å finne
Døme
søkje etter overlevande
;
hjelpemannskap har søkt i heile natt
leite etter noko eller nokon som ein har lyst på
eller
behov for
;
forsøke å skaffe seg
Døme
bedrifta har søkt etter nye tilsette
;
han søkjer på internett for å finne informasjon
vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
Døme
søkje hjelp
;
søkje
Gud
;
guten søkjer trøyst hos faren
;
ho søkte venskap
brukt som adjektiv:
ei søkjande sjel
gje seg i veg til
;
ta leia til
Døme
søkje lege
;
laksen
søkjer
opp i elvane for å gyte
;
båtane søkte hamn i uvêret
skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
Døme
søkje ei stilling
;
søkje på sommarjobb
;
søkje stipend
;
søkje
om løyve
;
han søkjer om å få dekt reiseutgiftene
Faste uttrykk
søkje lykka
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
;
jamfør
prøve lykka
familien søkjer lykka i heimbygda
;
fotballspelaren søkte lykka i utlandet
søkje opp
leite etter
;
finne fram
søkje opp namnet på nettet
søkje seg til
vende seg til for å få studieplass, arbeid eller liknande
søkje seg til ein skule nær bustaden
;
mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside
lykke
,
lukke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukka
og
lykka
;
av
lågtysk
(
ge
)
lucke
‘lagnad, lykke’
Tyding og bruk
lagnad
(1)
,
slump
(1)
Døme
er lykka god, når vi fram i tide
god lagnad
;
framgang, hell
Døme
ha lykka med seg
;
betre
lykke
neste gong!
det var ei
lykke
at skredet gjekk bortanfor husa
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnarlykke
djup og varig kjensle av glede og velvære
;
sæle
(
1
I)
Døme
streve etter lykka
;
finne lykka i livet
;
bli fylt av
lykke
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
gjere lykke
gjere oppglødd
;
ha suksess
gjere
lykke
hos publikum
lykka er betre enn forstanden
hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
lykke på reisa!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
lykke til med arbeidet!
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
;
jamfør
søkje lykka
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
på lykke og fromme
på vona, på slump, som vågnad
gjere noko på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til lykke!
brukt som lykkynsking: gratulerer!
til
lykke
med dagen!
til lykke med barnet!
vere si eiga lykkes smed
forme sin eigen lagnad
;
jamfør
vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside
1
2
3
…
1412
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
1412
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100