Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
34 treff
Nynorskordboka
34
oppslagsord
dermed
,
dimed
adverb
Opphav
av
der
;
eller
di
(
1
I)
Tyding og bruk
med det
Døme
dei vinka, og
dermed
fór dei
;
eg fekk influensa og
dermed
feber
Faste uttrykk
dermed basta!
brukt for å avslutte ei meiningsytring
eg har sagt nei, dermed basta!
Artikkelside
så
5
V
,
so
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Døme
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringte telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Døme
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som det blir nemnd eller går fram av samanhengen
Døme
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
så dum du er
;
au, det svir så!
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
kvar har du vært så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Døme
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Døme
var det så du sa?
dei seier så
;
det er så si sak
;
i så fall
;
i så måte
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Døme
så, da var vi ferdige for i dag
Faste uttrykk
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som skilshelsing når ein snart møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside
utgang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gå ut (frå eit hus, rom)
;
det å forlate noko (og dermed gå inn i
eller
byrje på noko nytt)
Døme
spele til utgang
–
i kyrkje e l
;
Herren vare din inngang og din utgang
–
dvs til og frå jordelivet, brukt i dåpsbøna
;
hopparen hadde fin utgang frå hoppet
;
farten på prosjektilet like etter utgangen
stad der ein går ut
Døme
storme mot utgangen
;
sperre utgangen
;
utgang bak
–
på buss e l
slutt
(
1
I)
;
ende
(
1
I)
;
utfall
,
resultat
Døme
innan utgangen av året
;
verselinja har kvinneleg
(s d)
, mannleg
(s d)
utgang
;
saka fekk ein lykkeleg utgang
;
utgangen vart at …
i bridge: avslutta serie med spel
Døme
ha utgang
–
ha poeng nok til å vinne ein omgang
i typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt
Artikkelside
spegel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spegill
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
speculum
Tyding og bruk
blank plate av metall
eller
glas (med belegg på baksida) som reflekterer lysstrålar og dermed gjev bilete
Døme
sjå seg i spegelen
som etterledd i ord som
bakspegel
lommespegel
blank, glatt overflate
som etterledd i ord som
vasspegel
avgrensa overflate
som etterledd i ord som
akterspegel
dørspegel
Faste uttrykk
riset bak spegelen
trugsmål som ein har i bakhanda
Artikkelside
partibok
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
medlemskap i politisk parti
Faste uttrykk
ha partiboka i orden
vere medlem av eit politisk parti og dermed få verv eller tilsetjing
ho fekk stillinga fordi ho hadde partiboka i orden
Artikkelside
katekisme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
spansk
;
frå
latin
Tyding og bruk
kortfatta framstilling av innhaldet i den kristne trua, forma som spørsmål og svar
Døme
Luthers vesle katekisme
i
overført tyding
: bok, samling
eller liknande
som presenterer den viktigaste kunnskapen innan eit emne eller område
Døme
ei katekisme for terroristar
Faste uttrykk
kunne si katekisme
om eldre forhold: kunne læresetningane i
katekismen
og dermed kunne bli konfirmert
kunne eller vite tinga ein treng
;
kunne sine saker
ein god leiar må kunne si katekisme
Artikkelside
fredlaus
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
friðlaus
Tyding og bruk
om eldre forhold: som har mista retten til
fred
(3)
(og dermed kan drepast av alle)
Døme
Robin Hood var ein fredlaus røvarhovding
brukt som
substantiv
ein fredlaus
utan indre fred
;
utan rast og ro
;
kvilelaus
brukt som adverb
flakke fredlaust omkring
Faste uttrykk
døme, lyse fredlaus
setje utanfor rettssamfunnet og ikkje la vere verna av lova
Artikkelside
dempe
dempa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
opphavleg
‘få (eld) til å dampe, ryke (og dermed slokne)'
;
samanheng
med
damp
Tyding og bruk
gjere svakare, mildare eller mindre
;
døyve
(1)
,
svekkje
,
roe
(
2
II)
Døme
dempe lyden
;
dempe veksten i arbeidsløysa
brukt som adjektiv
det var dempa musikk i bakgrunnen
gradvis få til å stoppe
Døme
dempe ballen
;
pendelsvingingane blir dempa
brukt som adjektiv
dempa svingingar
Faste uttrykk
dempe seg
vere mindre høgmælt
;
roe seg
demp deg!
læraren bad dei dempe seg
Artikkelside
basta
interjeksjon
Opphav
frå
italiensk
, presens av
bastare
‘vere nok’
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje at noko er avgjort
Døme
slik skriv vi nynorsk, basta!
Faste uttrykk
basta bom
brukt for å understreke ei ytring
ho burde hatt denne jobben. Basta bom!
dermed basta!
brukt for å avslutte ei meiningsytring
eg har sagt nei, dermed basta!
Artikkelside
unødig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er naudsynleg eller nyttig (og som ein dermed bør unngå)
;
unødvendig, overflødig, grunnlaus
Døme
unødige gnissingar
;
utsetje dyr for unødig liding
;
ta unødige sjansar
brukt som
adverb
:
vere unødig streng
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100