Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
107 treff
Nynorskordboka
107
oppslagsord
deira
2
II
determinativ
possessiv
Tyding og bruk
personleg
pronomen
3.
person
fleirtal
, genitivform:; sjå
dei
(
1
I)
Artikkelside
deira
1
I
determinativ
possessiv
Tyding og bruk
peikande
pronomen
,
fleirtal
, genitivform:; sjå
dei
(
2
II)
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Døme
vere sterk i kroppen
;
ein sterk mann
;
bilen har sterk motor
;
høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen
;
den svarte hesten er sterkast
som toler mykje, varer lenge
;
solid, varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
fast
(3)
Døme
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
med stor innverknad
;
handlekraftig
Døme
han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
heftig
(1)
,
overhendig
(1)
Døme
vere i sterk sinnsrørsle
;
filmen hadde mange sterke scener
intens, kraftig
Døme
sterk lyd
;
sterk varme
;
sterk storm
brukt som adverb:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink, god
Døme
vere sterk i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Døme
sterk kaffi
;
sterkt brennevin
i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying
;
til skilnad frå
svak
(9)
Faste uttrykk
sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
jamfør
linn bøying
og
svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
;
kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
til skilnad frå
linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside
støysendar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
radiostasjon som blokkerer sendingane til andre radiostasjonar ved å sende støy på radiofrekvensane deira
;
jamfør
jamming
(
2
II)
Artikkelside
usynleggjere
usynleggjera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere
usynleg
(3)
;
halde skjult, hindre i å kome fram
Døme
undertrykkje og usynleggjere nokon
;
rettane deira er usynleggjorde
Artikkelside
symjehud
,
svømmehud
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hud mellom tærne til visse dyr som gjer føtene deira betre eigna til å
symje
(1)
med
;
jamfør
symjefot
(1)
Artikkelside
valse over/ned
Tyding og bruk
meie ned
;
overkøyre fullstendig
;
sigre stort over
;
Sjå:
valse
Døme
dei valsa over det andre laget
;
ho valsa ned argumenta deira
Artikkelside
valse
2
II
valsa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
valse
(
1
I)
Tyding og bruk
arbeide eller behandle med
valse
(
1
I)
Døme
valse jern
;
valse ut stål til plater
;
valse plenen
Faste uttrykk
valse over/ned
meie ned
;
overkøyre fullstendig
;
sigre stort over
dei valsa over det andre laget
;
ho valsa ned argumenta deira
Artikkelside
sympati
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
;
av
sym-
og
-pati
Tyding og bruk
positiv interesse for, innstilling til eller kjensle for noko eller nokon
;
forståing, samhug, velvilje
;
motsett
antipati
Døme
eg har ein viss sympati for standpunktet deira
;
dei viste stor sympati med meg, men kunne ikkje gjere stort
Artikkelside
syndflod
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
omlaga av
lågtysk
sintfluot
opphavleg
‘vedhaldande, sterk straum’
Tyding og bruk
i bunden form
eintal
: den store flaumen som etter Bibelen råka menneska
på grunn av
syndene deira
stor flaum
;
langvarig, sterkt regn
Døme
vårløysinga var reine syndfloda
i overført tyding: noko som kjem i store mengder
Døme
eg har fått ei syndflod av reklame i innboksen
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100