Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

bust

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bu(r)st

Tyding og bruk

  1. stridt og stivt hår;
    grovt hår på dyr
    Døme
    • slaktaren skrapar bust av griseskrotten
  2. del av børste, kost eller liknande som består av stive hår eller liknande materiale
    Døme
    • ein tannbørste med mjuk bust;
    • dørmatte med bust

Faste uttrykk

  • reise bust
    • om dyr: reise håra på nakke og rygg som teikn på sinne
    • om person: bli harm;
      gjere motstand
  • så busta fyk
    med stor intensitet;
    på harde livet
    • slåst så busta fyk;
    • dei kranglar så busta fyk
Artikkelside

buse 2

busa

verb

Opphav

av lågtysk busen ‘svire’; samanheng med bus (3

Tyding og bruk

storme, ruse fram (utan å tenkje seg om)
Døme
  • buse fram;
  • buse på

Faste uttrykk

  • buse ut
    seie, sleppe or seg noko i tankeløysa
    • ho kunne ikkje buse ut med kva som helst
Artikkelside

buste

busta

verb

Opphav

av bust

Tyding og bruk

gjere bustete
Døme
  • vinden bustar håret

Faste uttrykk

  • buste seg
    • reise bust
    • gjere seg morsk
  • buste seg til
    • gjere seg bustete
      • buste seg til på håret
    • om hår: bli bustete
      • skjegget busta seg til
Artikkelside

bus 3

adjektiv

Opphav

opphavleg lydord; jamfør bums (2

Tyding og bruk

  1. som busar fram;
    Døme
    • vere bus og endefram
  2. brukt som adverb: brått, beint;
    hovudstups
    Døme
    • kome bust over nokon;
    • renne bust på nokon
Artikkelside

yve 1

yva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ýfa ‘ruske opp, eggje, utfordre’

Tyding og bruk

  1. spreie, spile ut, reise
    Døme
    • katten yver håra;
    • småfuglane sat og yvde – sprikte med fjørene
    • vide seg ut
      • leiven yvde litt når han vart dynka
    • refleksivt:
      • håra yver seg opp;
      • havet yvde seg ut, måtte ha meir rom;
      • du må ikkje yve deg opp såleis
  2. stå ut, sprikje

Faste uttrykk

  • yve seg
    spile seg ut, reise seg, vide seg (ut); òg: reise bust, byste seg, gjere seg brei eller morsk, bli sinna, yvast (2, 1)
Artikkelside

reise 2

reisa

verb

Opphav

norrønt reisa; kausativ til III rise

Tyding og bruk

  1. setje i oppreist stilling;
    rette opp;
    setje opp
    Døme
    • reise opp ein stige;
    • dei reiser eit nytt kulturhus i sentrum;
    • han reiste seg opp frå sofaen
  2. skaffe til vegar
    Døme
    • reise ein hær;
    • dei selde lodd for å reise pengar til kreftsaka
  3. setje i gang;
    Døme
    • ho reiser ein viktig debatt;
    • boka reiste ei rekkje innvendingar mot påstanden
  4. om fuglehund: få fugl til å lette
    Døme
    • hunden står i stand til jegeren kommanderer han til å reise fuglen

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sinna;
    protestere
  • reise eit spørsmål
    stille eit spørsmål;
    ta opp eit problem
  • reise kjerringa
    kome sterkt tilbake etter eit nederlag
  • reise sak mot
    leggje rettssak mot;
    saksøkje
    • han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
  • reise seg
    • rette seg opp;
      stå opp
      • han reiste seg frå senga;
      • du må reise deg på bussen viss nokon treng setet
    • gjere motstand;
      gjere opprør
      • dei reiste seg mot uretten
    • kome attende etter eit nederlag
      • laget reiste seg i andre omgang
    • stige opp;
      kneise
      • fjella reiste seg i horisonten
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen
Artikkelside

byste 2

bysta

verb

Opphav

norrønt byrsta ‘setje bust på’, byrstast ‘reise håra i sinne’; av bust

Faste uttrykk

  • byste seg
    vise teikn til sinne eller stridslyst
Artikkelside

bar 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt barr; samanheng med bust

Tyding og bruk

greiner og kvister med nåler og skjelforma blad

Faste uttrykk

  • gå i baret
    bli lurt, dumme seg ut
    • dei gjekk rett i baret;
    • han heldt å tråkke i baret
Artikkelside

vêrhår, verhår

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vêre

Tyding og bruk

hos somme pattedyr: lang bust på overleppa som tener til sanseorgan
Døme
  • kattar har vêrhår
Artikkelside

stålbørste

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

børste (1, 1) med bust (2) av stive metalltrådar, brukt til å fjerne rust, maling eller liknande
Artikkelside
Side 1 av 3