Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

bokse

boksa

verb

Opphav

av engelsk box ‘slå med neven’

Tyding og bruk

  1. drive med nevekamp med støyt og slag etter visse reglar
    Døme
    • bokse ein 15 rundars kamp
  2. støyte, slå med nevnen
    Døme
    • bokse til nokon;
    • bokse nokon i magen;
    • målmannen boksa ut ballen

i staden

adverb

Tyding og bruk

som erstatning, til gjengjeld
Døme
  • ho slutta med fotball og byrja å bokse i staden

boksing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å bokse (1)
Døme
  • verdsmeisterskap i boksing

sparre

sparra

verb

Opphav

gjennom engelsk spar ‘bokse’; frå eldre fransk esparer om hane: ‘bruke sporane’

Tyding og bruk

bokse eller bryte mot ein sparring-partnar

boksar 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør bokse

Tyding og bruk

  1. idrettsutøvar som driv med boksing
  2. medlem av løynleg kinesisk organisasjon som hadde til føremål å drive utlendingane ut av Kina, og som fekk i stand eit opprør i 1900
  3. kortform av boksarshorts