Nynorskordboka
bokse
boksa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å boksaå bokse | boksar | boksa | har boksa | boks!boksa!bokse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| boksa + substantiv | boksa + substantiv | den/det boksa + substantiv | boksa + substantiv | boksande |
Opphav
av engelsk box ‘slå med neven’Tyding og bruk
- drive med nevekamp med støyt og slag etter visse reglar
Døme
- bokse ein 15 rundars kamp
- støyte, slå med nevnen
Døme
- bokse til nokon;
- bokse nokon i magen;
- målmannen boksa ut ballen