Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
16 treff
Nynorskordboka
16
oppslagsord
særkjønna
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om blomst: som har berre
støvberarar
eller
berre
fruktemne
(1)
;
einkjønna
Artikkelside
blomstre
blomstra
verb
Vis bøying
Opphav
av
blomster
Tyding og bruk
stå med utsprungne blomstrar
;
bløme
(1)
Døme
epletrea blomstrar
vere livskraftig og i utvikling
;
bløme
(2)
Døme
idretten blomstrar
;
folkemusikksjangrar som lever og blomstrar
Faste uttrykk
blomstre av
slutte å blomstre (etter at blomstrane har visna)
klungeren har blomstra av
blomstre fram
vekse fram
få nye idear til å blomstre fram
blomstre opp
kome i kraftig vekst
;
vekse fram
handelen blomstra opp
kome i ein tilstand av trivsel, velvære
eller liknande
elevar som blomstrar opp når dei er ferdige med skulen
Artikkelside
slå rot
Tyding og bruk
Sjå:
rot
utvikle røter og byrje å vekse
Døme
planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
utvikle tilhøyrsle til ein stad
;
kjenne seg heime
;
til skilnad frå
å vere
rotlaus
Døme
dei slo raskt rot i den nye byen
feste seg, få grobotn
Døme
tankane slo rot
Artikkelside
rot
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rót
Tyding og bruk
del av ei plante som går ned i jorda
Døme
bjørka har lange røter
;
frå rot til topp
plante med særleg godt utvikla underjordisk del
som etterledd i ord som
gulrot
knipperot
kålrot
tepperot
nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna
;
festepunkt
som etterledd i ord som
hårrot
tannrot
tungerot
i
overført tyding
: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert
;
grunnlag, tilknyting,
rotfeste
(
1
I
, 2)
Døme
planen har ikkje rot i røyndomen
;
ein kultur med djupe røter
utgangspunkt for noko
;
opphav
,
årsak
,
utspring
(1)
Døme
rota til alt vondt
;
rota til problema ligg i fortida deira
i
matematikk
: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin
eller
fleire gonger)
Døme
rota av 16 er 4
som etterledd i ord som
kubikkrot
kvadratrot
i
språkvitskap
: del av ord som kan stå aleine
eller
vere del av ei
stamme
(
1
I
, 5)
, og som er utan
avleiingar
eller
bøyingsending
;
jamfør
rotord
Faste uttrykk
ha si rot i
stamme frå
rykkje opp med rota
fjerne for godt
;
utrydde
ròtne på rot
gå i oppløysing
;
forfalle
skogen ròtna på rot
slå rot
utvikle røter og byrje å vekse
planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
utvikle tilhøyrsle til ein stad
;
kjenne seg heime
;
til skilnad frå
å vere
rotlaus
dei slo raskt rot i den nye byen
feste seg, få grobotn
tankane slo rot
Artikkelside
frø
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
frjó
og
fræ
Tyding og bruk
(liten, tørr) plantedel som inneheld emne til ny plante
;
frøemne som er omlaga etter frøinga
Døme
planta utviklar frø
byrjing
(2)
,
kime
(
1
I
, 2)
Døme
det første frøet til fridom
ung skapning som er spire til noko
;
yngel, barn, ungdom
Døme
eit ungt, lite frø
som etterledd i ord som
bøllefrø
Faste uttrykk
gå i frø
lage frø (og blomstre av)
i
overført tyding
, om folk: miste evna til å utvikle seg, stagnere, stivne
innsjå at konkurransen er for hard og gå i frø
setje frø
frø seg og øksle
Artikkelside
bløme
bløma
verb
Vis bøying
Opphav
av
blom
(
2
II)
Tyding og bruk
stå med utsprungne blomar
;
blomstre
(1)
Døme
heggen blømer i juni
vere livskraftig og i utvikling
;
blomstre
(2)
Døme
kulturlivet blømer
vere raud
;
lyse raudt
Døme
skyene blømer
Faste uttrykk
bløme av
slutte å bløme (etter at blomane har visna)
magnoliaen er i ferd med å bløme av
bløme fram
vekse fram
nye idear som blømde fram
bløme opp
kome i kraftig vekst
;
vekse fram
algar som blømer opp om sommaren
;
turismen blømde opp
kome i ein tilstand av trivsel, velvære
eller liknande
ho blømde opp når ho fekk vere med i arbeidet
Artikkelside
berr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
berr
Tyding og bruk
ikkje (over)dekt, udekt
;
naken
,
snau
(
2
II)
Døme
vere
berr
på halsen
;
blomstre på
berr
kvist
openberr
,
synleg
Døme
sanninga ligg ikkje alltid
berr
for auga
brukt som
adverb
: klart,
tydeleg
det skein så bert for henne korleis det var
ublanda
;
rein
(
3
III)
,
skir
;
jamfør
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
drikke dropane
berre
;
seie berre sanninga
brukt som
adverb
:
vere bert aleine
brukt
forsterkande
:
jamfør
berre
(
4
IV)
Døme
det var som
berre
fanden
;
sterk som
berre
det
Faste uttrykk
berr mark
mark utan snødekke
;
berrmark
for sitt berre liv
om det så galdt livet
på berr bakke
utan noko å hjelpe, livberge seg med
under berr himmel
utan tak over hovudet
Artikkelside
vernalisere
vernalisera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
vernalis
, av latin
vernus
‘som høyrer til våren’
Tyding og bruk
få kulturplante til å blomstre (og setje frukt) tidlegare enn vanleg med å gje frøa unormalt låg temperatur ei viss tid
Artikkelside
gå i frø
Tyding og bruk
Sjå:
frø
lage frø (og blomstre av)
i
overført tyding
, om folk: miste evna til å utvikle seg, stagnere, stivne
Døme
innsjå at konkurransen er for hard og gå i frø
Artikkelside
blomstre av
Tyding og bruk
slutte å blomstre (etter at blomstrane har visna)
;
Sjå:
blomstre
Døme
klungeren har blomstra av
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100