Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

blokade

substantiv hankjønn

Uttale

blokaˋde

Opphav

gjennom tysk; frå italiensk

Tyding og bruk

  1. avsperring av fiendtleg hamn eller kyst
    Døme
    • setje i verk ein blokade;
    • bryte ein blokade
  2. hindring av samkvem;
  3. kampmiddel i ein arbeidskonflikt for å hindre at ein viss arbeidsplass får tilført arbeidskraft

handelskrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. konflikt med skarp konkurranse mellom handelspartnarar på ein internasjonal marknad, ofte med dumping av prisar som eitt av verkemidla
  2. ledd i ein sjøkrig som (ved hjelp av blokade, kapring, søkking eller liknande) tek sikte på å stengje sambandslinjene for fienden til sjøs

handelsblokade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. blokade (2) av handelen med eit land brukt som politisk pressmiddel
  2. blokade (1) som hindrar handel til sjøs i krigstid

blokkere

blokkera

verb

Uttale

blåkeˊre

Opphav

av fransk bloquer; samanheng med blokk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit ras blokkerer jernbanelinja;
    • blokkere oppkøyrsla til huset;
    • få luftvegane blokkert;
    • høghusa blokkerer utsikta;
    • keeperen blokkerte skotet;
    • blokkere eit dataangrep;
    • sensur som blokkerer visse internettsider;
    • eit medikament som blokkerer enzym;
    • problem som blokkerer utviklinga i landet
  2. setje i verk blokade (1)
    Døme
    • blokkere ei hamn;
    • blokkere kysten med krigsskip
  3. setje i verk blokade (3) for å hindre arbeidsgjevar i å få arbeidskraft
    Døme
    • fagorganiserte arbeidstakarar blokkerte nye stillingar

blokadebrytar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skip som trengjer gjennom ein blokade (1)
  2. person som bryt ein blokade (3) av ein arbeidsplass