Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

bivre

bivra

verb

Opphav

samanheng med beve

Tyding og bruk

Døme
  • bivre om munnen;
  • bivre i røysta;
  • ho fraus så ho bivra;
  • eit bivrande blad

sitre

sitra

verb

Opphav

frå tysk; same opphav som norrønt titra

Tyding og bruk

skjelve svakt;
Døme
  • sitre av glede;
  • sitre av nervøsitet;
  • angsten sitra gjennom han

titre

titra

verb

Opphav

norrønt titra

Tyding og bruk

Døme
  • han fraus så han titra

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt eller liknande;
    Døme
    • fryse så ein skjelv;
    • hendene skalv;
    • hunden skalv av skrekk
    • brukt som adjektiv:
      • den skjelvande røysta var knapt høyrleg;
      • han la eit teppe om den skjelvande kroppen
  2. rykkje fort att og fram, opp og ned;
    dirre, riste, skake (1)
    Døme
    • bakken skjelv under oss;
    • lauvet skalv i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    vere redd
    • mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
  • skjelve i knea
    vere redd
  • skjelve som eit ospelauv
    skjelve kraftig
    • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv

riste 3

rista

verb

Opphav

norrønt hrista

Tyding og bruk

  1. føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
    Døme
    • riste på hovudet;
    • riste teppe;
    • riste nokon vaken
  2. Døme
    • riste av kulde

Faste uttrykk

  • riste av seg
    fri seg frå (forfølgjarar)

palpitasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin palpitare ‘slå, bivre’

Tyding og bruk

i medisin: hjartebank

dyvje

dyvja

verb
kløyvd infinitiv: dyvja

Opphav

jamfør austfrisisk dufen ‘støyte’; norrønt dubba ‘slå til riddar’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jorda dyv
  2. Døme
    • tora duvde
  3. Døme
    • dyvje og slå

bibre

bibra

verb

Opphav

jamfør beve; bivre

Tyding og bruk

iterativ 3

adjektiv

Opphav

av seinlatin iterativus, av latin iteratus; jamfør iterasjon

Tyding og bruk

om verbalform (særleg i slaviske språk): som uttrykkjer at verbalhandlinga stadig blir oppatteken
Døme
  • ‘bivre’ og ‘klapre’ er iterative verb

beve

beva

verb
kløyvd infinitiv: beva

Opphav

norrønt bifa

Tyding og bruk

bivre, skjelve
  • brukt som adjektiv
    • med bevande røyst