Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

bindingsverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av binding (1

Tyding og bruk

rammeverk av tre, særleg fylt med teglsteinsmur;
Døme
  • fargerike hus i bindingsverk

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Tyding og bruk

  1. (fastståande) stokk;
    påle, tjukk stong
    Døme
    • gjerdestolpe;
    • grindstolpe;
    • lyktestolpe;
    • telefonstolpe;
    • bruke berre impregnerte stolpar
    • målstong
      • skotet gjekk i stolpen og inn
    • loddrett stokk i bindingsverk
      • svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
  2. oppståande stykke, til dømes merke i ei uniformslue, søyle i eit diagram, loddrett strekfigur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Døme
    • ei skjorte med stolpe i halsen
  3. (ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
    Døme
    • ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen

skråband

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skrå (3

Tyding og bruk

  1. skrå stø (2 i bindingsverk
    Døme
    • stive av reisverket med skråband
  2. kanteband som er skore på skrå, brukt til å sy på stoffkantar

fagverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk fak, opphavleg ‘noko samanføydd’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av noko større;
    felt mellom to stolpar i bindingsverk;
    felt innanfor ei ramme i vindauge
  2. grein av yrke;
    vitskap eller kunst
    Døme
    • ha mange fag på skulen;
    • undervise i mange fag;
    • spansk er det dårlegaste faget mitt;
    • kunne faget sitt;
    • ei tariffavtale for fleire fag;
    • prate fag med kollegaer

lafteverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

konstruksjon eller vegg med lafta tømmer;
til skilnad frå bindingsverk og reisverk

losholt

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. vassrett trestykke i bindingsverk, oftast til avgrensing av vindauge eller dør
  2. tverrstokk i vindauge med meir enn éi ramme i høgda

bindingsverkshus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reisverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vegg (eller annan konstruksjon) av tettståande loddrette plankar eller stokkar;
jamfør verk (2, 6);
til skilnad frå bindingsverk og lafteverk