Avansert søk

40 treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

benk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bekkr

Tyding og bruk

  1. langt og etter måten smalt møbel til å sitje (eller liggje) på
    Døme
    • sitje på ein benk i hagen
  2. sitjeplass i samlingsrom;
    Døme
    • sitje på første benk i teateret;
    • tale for tomme benker
  3. i idrett: utvisingsbenk
    Døme
    • få to minutt på benken
  4. avlangt underlag for ymse arbeid
  5. næringsrik jord i kasse dekt med glas eller plast;
  6. stilling i bryting (3)

benkje, benke

benkja, benka

verb

Tyding og bruk

setje på benk (1);
Døme
  • benkje gjestene rundt bordet;
  • benkje seg i høgsetet

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    • krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke, vane eller liknande som plager ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin

puste

pusta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ta opp i seg og skilje ut luft gjennom munnen og nasen;
    Døme
    • få problem med å puste;
    • lufta vi pustar inn;
    • han pustar tungt;
    • eg fekk ikkje puste
  2. sleppe luft gjennom
    Døme
    • stoffet pustar

Faste uttrykk

  • puste på
    stanse arbeidet og kvile litt
    • vi på hugse å puste på litt
  • puste til elden
    skjerpe ulmande motsetnader;
    gjere vondt verre
    • ho som pusta til elden og heldt striden ved like
  • puste ut
    slappe av;
    kvile;
    jamfør puste letta ut
    • han sette seg på ein benk og pusta ut

knefall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i overført tyding: det å underkaste seg
    Døme
    • dette er eit knefall for populismen
  2. låg benk til å knele på, særleg ved eit altar

Faste uttrykk

  • gjere knefall
    underkaste seg
    • han måtte gjere knefall

føregard, forgard

substantiv hankjønn

Opphav

av føre-

Tyding og bruk

  1. bygning framfor annan bygning
    Døme
    • rommet ligg i føregarden
  2. plass framfor bygning
    Døme
    • setje seg på ein benk i føregarden;
    • turistane samla seg i føregarden til katedralen
  3. i overført tyding: stad, rom eller tilstand ved inngangen til eller starten av noko
    Døme
    • området blir kalla føregarden til Jotunheimen;
    • oppdage ein framand ubåt i føregarden til landet

Faste uttrykk

  • helvetes forgard
    forferdeleg stad eller sinnstilstand
    • bydelen blir skildra som helvetes forgard

vyrke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt virki ‘gjerning’

Tyding og bruk

material eller emne til å lage noko av, til dømes tømmer til eit hus eller tøy til klede;
Døme
  • finne vyrke til ein benk;
  • på sløyden måtte vi betale vyrket sjølve

snipp 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med snipe (1

Tyding og bruk

  1. ytste, smale del av noko
    Døme
    • selje ein snipp av eigedomen;
    • sitje heilt på snippen av ein benk
  2. laus eller fastsydd halskrage på ei skjorte
    Døme
    • skjorta var for trong i snippen

slaktebenk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. benk til å slakte (1)eller dele opp slakt på;
  2. i overført tyding: stad nokon blir send for å bli drepen;
  3. i overført tyding: det at noko blir (raskt og brutalt) øydelagd, avslutta eller liknande;

slaktarbenk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. benk til å slakte (1)eller dele opp slakt på;
    Døme
    • ein slaktarbenk i rustfritt stål
  2. i overført tyding: stad nokon blir send for å bli drepen;
    Døme
    • dei fører unge menneske rett til slaktarbenken
  3. i overført tyding: det at noko blir (raskt og brutalt) øydelagd, avslutta eller liknande;
    Døme
    • kulturtilbodet er lagt på slaktarbenken