Avansert søk

45 treff

Nynorskordboka 45 oppslagsord

bein 2

adjektiv

Opphav

norrønt beinn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stonga er bein;
    • ein bein og fin molo;
    • sikte etter om det er beint
    • brukt som adverb
      • greina står beint ut frå stomnen;
      • sjå nokon beint inn i auga
  2. brukt som adverb, om ytring: som går like på saka
    Døme
    • seie beint nei
  3. reint, plent
    Døme
    • ho skapte seg beint galen
  4. Døme
    • det er ikkje så beint å få det til

Faste uttrykk

  • beint fram
    1. nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    2. ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    3. utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    4. rett og slett;
      verkeleg (5), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • beint ut
    1. utan atterhald;
      rett ut
      • seie noko beint ut;
      • beint ut sagt
    2. rett og slett
      • dette er beint ut frekt

reint ut

Tyding og bruk

rett og slett;
beint fram;
Sjå: rein
Døme
  • det var reint ut hjartelaust

rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Tyding og bruk

  1. fri for skit eller forureining
    Døme
    • vere rein på hendene;
    • brette saman reine klede;
    • det er reinare luft på fjellet;
    • vi treng reint vatn;
    • kan du gjere reint på badet?
    • setje fram dei reinaste glasa
  2. fri for hindringar eller liknande
    Døme
    • skipet kom seg ut i reint farvatn
  3. moralsk lytefri;
    Døme
    • ha reint samvit
  4. utan tilsetningar;
    Døme
    • reine fargar;
    • ein ring i reint gull;
    • han gjorde det av rein idealisme
  5. som er klar og tydeleg;
    Døme
    • reine linjer
  6. Døme
    • det var reine elendet;
    • han er reine barnet
  7. brukt som adverb: heilt (1, fullstendig (2)
    Døme
    • det gjekk reint ille;
    • ho var reint galen

Faste uttrykk

  • gjere reint bord
    1. ete alt som er sett fram
    2. reinske opp;
      kvitte seg med alt
    3. i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • ha reine hender
    vere uskuldig
  • ha reint mjøl i posen
    vere uskuldig;
    ha godt samvit
  • halde buret reint
    om målvakt: ikkje sleppe inn mål
  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • på det reine
    klarlagt
    • det er på det reine at han ikkje kjem tilbake;
    • vi må bringe på det reine kva som skjedde
  • på det reine med
    klar over
    • eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
  • rein og skjær
    klar og tydeleg;
    fullstendig
    • det var rein og skjær lygn alt saman
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • reint rulleblad
    lytefri vandel
  • reint ut
    rett og slett;
    beint fram
    • det var reint ut hjartelaust
  • snakke reint
    snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
  • syngje reint
    syngje utan falske tonar

dust 3

adverb

Tyding og bruk

beint, lukt (2;
brått
Døme
  • kome dust på

stødig, stødug

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr; av stad (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje vaklar eller veltar;
    Døme
    • gjerdet var stødig og godt;
    • dette er den stødigaste båten;
    • køyre stødig og sikkert
  2. føreseieleg i veremåte og handlemåte;
    Døme
    • ei stødig jente;
    • ein trygg og stødig sjåfør
    • brukt som adverb:
      • køyre stødig og sikkert
  3. med jamn kurs eller retning;
    beint fram, stø (3, 4)
    Døme
    • ein stødig kurs
    • brukt som adverb:
      • kursen gjekk stødig mot sør
  4. utan påfallande avbrot eller skift;
    Døme
    • vinden var frisk og stødig

usolidarisk

adjektiv

Tyding og bruk

utan omtanke for eller solidaritet med fellesskapet;
Døme
  • ordninga er beint fram usolidarisk;
  • vere grådig og usolidarisk

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • han har godt syn;
    • ho har teke til å dimmast på synet
  2. det å sjå;
    Døme
    • eg vart svolten berre ved synet av kaka
  3. noko som ein ser
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. noko uvanleg eller merkeleg å sjå
    Døme
    • han var litt av eit syn i den fargerike dressen
  5. noko som viser seg for det indre auget;
    Døme
    • store syner openberra seg for henne
  6. Døme
    • sjå syner
  7. auge;
    andlet, fjes, åsyn
    Døme
    • eg fekk sola midt i synet;
    • ho sa det beint i synet på meg
  8. Døme
    • eg har eit anna syn på saka
  9. høve til å sjå;
    Døme
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skuld
    på liksom;
    for at det skal sjå bra ut for andre
  • få syn for segn
    sjølv få sjå noko ein berre har høyrt snakk om
  • kome til syne
    bli synleg;
    kome innanfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste augekontakt med;
    gløyme ut
    • vi må ikkje miste desse viktige ressursane av syne;
    • målet var aldri tapt av syne
  • sjå seg syn med
    sjå at ein har høve til;
    sjå at det er nokon vits i
    • eg ser meg ikkje syn med å halde fram
  • sleppe av syne
    ta auga frå;
    ikkje følgje med på
    • eg kan ikkje sleppe ungane av syne
  • ute av syne, ute av sinn
    det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt

snirklete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har mange kurver og bogar
    Døme
    • ei snirklete handskrift
  2. som ikkje er beint fram;
    omstendeleg
    Døme
    • ein gammalvoren, snirklete stil

radt

adverb

Opphav

jamfør rad (2

Tyding og bruk

  1. snøgt;
    greitt, lett
    Døme
    • det gjekk radt og lett;
    • han gjekk radt av garde
  2. beint fram, utan omveg;
    heilt fram
    Døme
    • fare radt til byen
  3. heilt, plent
    Døme
    • ikkje så radt
  4. gjerne
    Døme
    • det gjer eg radt

Faste uttrykk

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga f; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Døme
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som talereiskap
    Døme
    • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
    • ha skarp tunge;
    • tøyme tunga si
  4. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge
  5. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens;
    • tunga i kilenota

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
    • eg kunne ha bite meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
  • ha på tunga
    nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vektskåla
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein