Avansert søk

46 treff

Nynorskordboka 46 oppslagsord

argument

substantiv inkjekjønn

Uttale

argumenˊt

Opphav

av latin arguere ‘klarleggje, prove’

Tyding og bruk

saksforhold som blir nemnt, utsegn som blir sett fram for å styrkje eller veikje ein påstand
Døme
  • ha gode argument;
  • eit slåande argument

sofist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. omvandrande lærar i Hellas under antikken som underviste i filosofi og la stor vekt på retorikk og argumentasjon
  2. person som villeier andre ved hjelp av spissfindige argument og logiske feilslutningar;
    ein som legg vekt på uviktige detaljar;

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette

nemne 2

nemna

verb

Opphav

norrønt nefna; av namn

Tyding og bruk

  1. seie (namnet på);
    rekne opp
    Døme
    • nemne nokon ved namn;
    • eg vil ikkje nemne namn;
    • han nemnde ikkje eit ord om det;
    • kan du nemne dei rekneartene du kjenner til?
  2. snakke om;
    kome inn på;
    Døme
    • eg skal nemne saka for henne;
    • problemet er ikkje nemnt i boka;
    • som nemnt ovanfor er dette eit viktig argument

Faste uttrykk

  • ingen nemnd, ingen gløymd
    vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
  • nemne opp
    peike ut til dømes eit utval eller ei verje
  • nemne på
    ymte om
  • nemne ut
    gje verv eller orden;
    peike ut;
    utnemne (2
    • statsministeren skal nemne ut ein ny statsråd

lettvinn, lettvint

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vinna ‘arbeide’

Tyding og bruk

  1. som ikkje krev mykje arbeid eller bry;
    lett å bruke;
    Døme
    • eit lettvint hus;
    • ta ein lettvinn utveg
  2. enkel, overflatisk
    Døme
    • lettvinne argument
  3. Døme
    • ei lettvinn jente

Faste uttrykk

  • ta det lettvint
    gjere det enkelt
    • vi tek det lettvint med middagen i dag

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett flate som skil mellom rom;
    loddrett avgrensing av ein bygning utetter
    Døme
    • døra i veggen mellom stova og kjøkkenet;
    • veggene på huset var raudmåla;
    • skodda var tjukk som ein vegg;
    • slikt snakk må ikkje kome utom veggene;
    • renne hovudet mot veggenmøte uovervinnelege hindringar;
    • framlegget er bort i veggene, bort i staur og veggermeiningslaust;
    • sjå bort i femte veggensjå tomt framfor seg
  2. (loddrett) side(flate)
    Døme
    • bukvegg;
    • fjellvegg;
    • sylindervegg

Faste uttrykk

  • møte veggen
    brått gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • setja til veggs
    stogga med overtydande argument
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre
    • vi har budd vegg i vegg heile livet;
    • han arbeider vegg i vegg med meg

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Døme
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Døme
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut

overmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (1 , opphavleg ‘for stort mål’

Tyding og bruk

svært rikeleg mål (1, 1);
svært eller altfor stor mengd;
overflod, overskot
Døme
  • torghandlaren gav aldri overmål

Faste uttrykk

  • til alt overmål
    i tillegg til;
    attpåtil, endatil
    • til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent
  • til overmål
    i svært høg grad;
    til gagns
    • argument som til overmål ikkje er haldbare

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    ut/ute i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark

kort 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin charta, av gresk khartes; samanheng med kart (3

Tyding og bruk

  1. firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift eller liknande
    Døme
    • sende kort frå ferieturen
  2. lite, firkanta pappblad med figurar eller tal til leik, spel;
    Døme
    • dele ut korta;
    • spele kort

Faste uttrykk

  • blande korta
    få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
  • gode kort på handa
    gode argument, kvalifikasjonar eller liknande som gjer at ein stiller sterkt
  • kaste korta
    • gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    • i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kike nokon i korta
    få greie på kva nokon vil gjere
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • liggje i korta
    vere underforstått, klart
  • setje alt på eitt kort
    satse alt på éin sjanse, éi sak eller liknande
  • sikkert kort
    noko eller nokon som gjev utteljing
    • Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
  • spele korta sine godt
    utnytte dei sjansane ein får
  • sterkt kort
    noko eller nokon det er verdt å satse på
    • Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk;
    • vårt sterkaste kort på jentesida
  • syne korta
    kome med det ein har å fare med