Avansert søk

51 treff

Nynorskordboka 51 oppslagsord

argument

substantiv inkjekjønn

Uttale

argumenˊt

Opphav

av latin arguere ‘klarleggje, prove’

Tyding og bruk

saksforhold som blir nemnt, utsegn som blir sett fram for å styrkje eller veikje ein påstand
Døme
  • ha gode argument;
  • eit slåande argument

bortforklare, bortforklåre

bortforklara, bortforklåra

verb

Tyding og bruk

med forklaring, argument prøve å vise at noko ikkje er slik ein skulle tru;
Døme
  • bortforklare faktum

vikarierande argument

Tyding og bruk

argument ein nyttar for å løyne den verkelege grunnen til at ein gjer eller meiner noko;
Sjå: vikariere

vikariere

vikariera

verb

Tyding og bruk

vere vikar
Døme
  • vikariere i ei stilling;
  • ho skal vikariere for rektor dei neste vekene;
  • ein periode vikarierte eg som sjukepleiar

Faste uttrykk

  • vikarierande argument
    argument ein nyttar for å løyne den verkelege grunnen til at ein gjer eller meiner noko
  • vikarierande motiv
    motiv ein tyr til for å løyne det verkelege motivet til at ein gjer eller meiner noko

vektig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av vekt

Tyding og bruk

  1. som har ei viss vekt i høve til ein standard
  2. i overført tyding: som har stor betydning;
    Døme
    • eit vektig argument

trump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med trampe (2

Tyding og bruk

  1. egen og tverr person;
    Døme
    • han var ein skikkeleg trump
  2. stor, tung og stiv skapning
  3. farge i kortspel som blir gjeven ein større verdi enn dei andre fargene;
    Døme
    • leggje ein trump
  4. avgjerande argument eller liknande som gjer at ein vinn;
    Døme
    • ha ein trump i bakhand;
    • opposisjonen sat med trumpen

krystallklar, krystallklår

adjektiv

Tyding og bruk

  1. klar og gjennomsynleg som krystall (1)
    Døme
    • krystallklart vatn;
    • ei krystallklar røyst
  2. i overført tyding: veldig tydeleg;
    som det ikkje er tvil om
    Døme
    • krystallklare argument;
    • på dette punktet var han krystallklar

bringe/føre til torgs

Tyding og bruk

gjere kjent;
gå ut med;
kunngjere;
Sjå: torg
Døme
  • eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs;
  • han fører sterke argument til torgs

torg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt torg; kanskje av gammalrussisk torgu ‘marknadsplass’

Tyding og bruk

  1. stor, open plass i by eller tettstad
    Døme
    • møtast på torget;
    • demonstrantane samla seg på torget;
    • det pittoreske torget frå mellomalderen var sentrum i landsbyen
  2. stad i by eller tettstad der ein sel ulike varer
    Døme
    • selje blomstrar på torget;
    • kjøpe fisk på torget
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad der ein samlar fleire ulike funksjonar

Faste uttrykk

  • bringe/føre til torgs
    gjere kjent;
    gå ut med;
    kunngjere
    • eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs;
    • han fører sterke argument til torgs
  • ledig på torget
    ikkje oppteken eller engasjert;
    ugift
  • på gater og torg
    overalt (blant folk)
    • det var underhaldning på gater og torg;
    • rykta gjekk på gater og torg

sofist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. omvandrande lærar i Hellas under antikken som underviste i filosofi og la stor vekt på retorikk og argumentasjon
  2. person som villeier andre ved hjelp av spissfindige argument og logiske feilslutningar;
    ein som legg vekt på uviktige detaljar;