Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
48 treff
Nynorskordboka
48
oppslagsord
argument
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
argumenˊt
Opphav
av
latin
arguere
‘klarleggje, prove’
Tyding og bruk
saksforhold som blir nemnt, utsegn som blir sett fram for å styrkje
eller
veikje ein påstand
Døme
ha gode argument
;
eit slåande argument
Artikkelside
bringe/føre til torgs
Tyding og bruk
gjere kjent
;
gå ut med
;
kunngjere
;
Sjå:
torg
Døme
eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs
;
han fører sterke argument til torgs
Artikkelside
torg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
torg
;
kanskje av
gammalrussisk
torgu
‘marknadsplass’
Tyding og bruk
stor, open plass i by eller tettstad
Døme
møtast på torget
;
demonstrantane samla seg på torget
;
det pittoreske torget frå mellomalderen var sentrum i landsbyen
stad i by eller tettstad der ein sel ulike varer
Døme
selje blomstrar på torget
;
kjøpe fisk på torget
som etterledd i ord som
fisketorg
grønsaktorg
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad der ein samlar fleire ulike funksjonar
som etterledd i ord som
kulturtorg
servicetorg
Faste uttrykk
bringe/føre til torgs
gjere kjent
;
gå ut med
;
kunngjere
eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs
;
han fører sterke argument til torgs
ledig på torget
ikkje oppteken eller engasjert
;
ugift
på gater og torg
overalt (blant folk)
det var underhaldning på gater og torg
;
rykta gjekk på gater og torg
Artikkelside
sofist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
omvandrande lærar i Hellas under antikken som underviste i filosofi og la stor vekt på retorikk og argumentasjon
person som villeier andre ved hjelp av spissfindige argument og logiske feilslutningar
;
ein som legg vekt på uviktige detaljar
;
ordkløyvar
,
flisespikkar
Artikkelside
fare
2
II
fara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
fara
Tyding og bruk
flytte seg
;
reise, dra
;
jamfør
farande
(1)
Døme
fare på fiske
;
fare sin veg
;
fare til Oslo med tog
;
fare vidt
;
fare sjøvegen
;
fare vill
;
der fór han
;
har dei alt fare?
tider som er farne
sveipe over
Døme
fare over åkeren
;
fare gjennom boka
flytte seg fort
;
suse, fyke, renne
Døme
fare gjennom lufta
;
fare over ende
;
fare opp
;
fare på dør
;
fare laus på nokon
halde på, drive (med)
Døme
fare med sladder
;
det fer til å kvelde
;
fare stilt med noko
Faste uttrykk
fare fram
bere seg åt
;
te seg
fare sømeleg fram
fare ille
få ei lei medferd
dei fer ille på glattisen
fare ille med
behandle brutalt
livet har fare ille med han
fare saman
støkke
(
1
I
, 1)
eit lysglimt fekk han til å fare saman
fare vill
gå seg bort
synde
fare åt
oppføre seg, te seg
;
bere seg åt
han hadde fare gale åt
ikkje ha mykje å fare med
ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
ille faren
ille ute, dårleg stelt
den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
la fare
gje opp, droppe
la fare tankane om dette
Artikkelside
nemne
2
II
nemna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nefna
;
av
namn
Tyding og bruk
seie (namnet på)
;
rekne opp
Døme
nemne nokon ved namn
;
eg vil ikkje nemne namn
;
han nemnde ikkje eit ord om det
;
kan du nemne dei rekneartene du kjenner til?
snakke om
;
kome inn på
;
omtale
(
2
II
, 2)
;
fortelje
Døme
eg skal nemne saka for henne
;
problemet er ikkje nemnt i boka
;
som nemnt ovanfor er dette eit viktig argument
Faste uttrykk
ingen nemnd, ingen gløymd
vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
nemne opp
peike ut
til dømes
eit utval eller ei verje
nemne på
ymte om
nemne ut
gje verv eller orden
;
peike ut
;
utnemne
(
2
II)
statsministeren skal nemne ut ein ny statsråd
Artikkelside
lettvinn
,
lettvint
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
vinna
‘arbeide’
Tyding og bruk
som ikkje krev mykje arbeid
eller
bry
;
lett å bruke
;
makeleg
(2)
Døme
eit lettvint hus
;
ta ein
lettvinn
utveg
enkel, overflatisk
Døme
lettvinne
argument
hendig
(
1
I
, 1)
,
rask
(
2
II
, 1)
Døme
ei
lettvinn
jente
Faste uttrykk
ta det lettvint
gjere det enkelt
vi tek det lettvint med middagen i dag
Artikkelside
vegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veggr
;
samanheng
med
vidje
Tyding og bruk
loddrett flate som skil mellom rom
;
loddrett avgrensing av ein bygning utetter
Døme
døra i veggen mellom stova og kjøkkenet
;
veggene på huset var raudmåla
;
skodda var tjukk som ein vegg
;
slikt snakk må ikkje kome utom veggene
;
renne hovudet mot veggen
–
møte uovervinnelege hindringar
;
framlegget er bort i veggene, bort i staur og vegger
–
meiningslaust
;
sjå bort i femte veggen
–
sjå tomt framfor seg
(loddrett) side(flate)
Døme
bukvegg
;
fjellvegg
;
sylindervegg
Faste uttrykk
møte veggen
brått gå tom for krefter
;
bli
utbrend
(2)
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
setja til veggs
stogga med overtydande argument
vegg i vegg
ved sida av kvarandre
vi har budd vegg i vegg heile livet
;
han arbeider vegg i vegg med meg
Artikkelside
tale
2
II
tala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
tala
Tyding og bruk
bruke røysta til å framføre ord og setningar
;
ytre seg
;
snakke, prate
Døme
tale lågt
;
han taler tydeleg
;
ho talte kvast
;
alvorleg talt
kunne snakke (eit språk)
Døme
ho taler tysk og fransk
gjere seg til talsmann for
;
argumentere for
;
forsvare
Døme
ho taler mi sak
halde
tale
(
1
I
, 4)
Døme
presten talte ved grava
;
tale seg varm om noko
vitne om
;
jamfør
talande
(2)
Faste uttrykk
tale for
vere eit argument for
;
framstille i gunstig lys
tale for seg sjølv
kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
resultatet talte for seg sjølv
tale frampå om
ymte om
;
kome inn på
;
nemne
tale mot
vere eit argument mot
;
framstille i ugunstig lys
alt taler mot han
tale nokon midt imot
ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
han talte si eiga regjering midt imot
tale til fordel for
vere gunstig for
lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
tale ut
seie noko som ligg ein på hjartet
;
snakke ut
Artikkelside
overmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mål
(
1
I)
, opphavleg ‘for stort mål’
Tyding og bruk
svært rikeleg
mål
(
1
I
, 1)
;
svært
eller
altfor stor mengd
;
overflod, overskot
Døme
torghandlaren gav aldri overmål
Faste uttrykk
til alt overmål
i tillegg til
;
attpåtil, endatil
til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent
til overmål
i svært høg grad
;
til gagns
argument som til overmål ikkje er haldbare
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100