Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
18 treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

arbeidsstykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. emne (1, 1), stykke av eit materiale som ein arbeider på eller skal lage noko av
    Døme
    • sveise tynne arbeidsstykke
  2. avgrensa arbeid som skal gjerast eller er gjort
    Døme
    • eit imponerande arbeidsstykke
Artikkelside

trearbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. bygging i tre (1, 2)
    Døme
    • snikkaren gav tilbod på trearbeidet på det nye huset
  2. Døme
    • butikken sel troll, glas og trearbeid
Artikkelside

skruestikke, skrustikke

substantiv hokjønn

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

reiskap av stål til å skru fast eit arbeidsstykke i

Faste uttrykk

  • som i ei skruestikke
    heilt fast
    • ho satt fast som i ei skruestikke
Artikkelside

tvinge 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med tveng og tvinge (2

Tyding og bruk

reiskap (med skruinnretning) til å halde fast eller presse saman arbeidsstykke eller liknande med
Artikkelside

skruetvinge, skrutvinge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

U-forma bøyel av tre eller jern som ein bruker til å halde saman to arbeidsstykke med, til dømes når noko skal limast
Artikkelside

motved

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ved (1, 1) (i eit arbeidsstykke) som flisar seg opp og er vanskeleg å arbeide med når skjerereiskapen skjer mot fiberretninga
Artikkelside

jigg

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

innretning til å halde eit arbeidsstykke på plass med, til dømes ved boring eller sveising (særleg i samband med masseproduksjon)
Artikkelside

settjern, settjarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

jern som ein arbeider til eit arbeidsstykke med (ved å slå på det med ein hamar)
Artikkelside

setthamar, setthammar

substantiv hankjønn

Opphav

av setje

Tyding og bruk

hamar med hovud som er flatt i den eine enden, og som ein set på eit arbeidsstykke under smiing og steinhogging og slår på med ein annan hamar
Artikkelside

forsagt 1, forsagd 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

substantiv av dansk forsagt adjektiv ‘som er avtala på førehand’; jamfør forsagd (2

Tyding og bruk

  1. avtale om løn i høve til arbeidsytinga;
    Døme
    • arbeide på forsagt
  3. leige av krøter i sommartida
    Døme
    • ta krøter på forsagt
    • godtgjersle for krøterleige
      • full forsagt
Artikkelside