Avansert søk

313 treff

Nynorskordboka 313 oppslagsord

arbeide

arbeida

verb

Opphav

av lågtysk arbeiden

Tyding og bruk

  1. utføre arbeid (1)
    Døme
    • arbeide frå morgon til kveld;
    • arbeide ute på jordet;
    • arbeide overtid;
    • arbeide inn to fridagar;
    • arbeide for ei sak;
    • arbeide på ei bok;
    • arbeide vidare med noko;
    • arbeide seg opp frå små kår;
    • arbeide på spreng;
    • ho har arbeidd som journalist
  2. vere tilsett
    Døme
    • arbeide på fabrikk
  3. Døme
    • hjartet arbeider jamt;
    • motoren arbeider lett
  4. lage til;
    behandle
    Døme
    • arbeide jorda

systemutviklar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som arbeider med å utvikle programvare

rotaryklubb

substantiv hankjønn

Uttale

roˊtari- eller  råtˊtari-

Opphav

etter engelsk Rotary club; av latin rotarius ‘som dreier rundt’, av di at alle verva i klubben går på omgang

Tyding og bruk

klubb som høyrer til Rotary International, ein organisasjon som arbeider for velferd og solidarisk samarbeid mellom medlemene og nasjonane

robot

substantiv hankjønn

Uttale

roˊbot

Opphav

av tsjekkisk robotnik ‘træl’, først brukt av forfattaren K. Čapek 1890–1938

Tyding og bruk

  1. maskin som kan gjere rutinearbeid
  2. i overført tyding: person som arbeider automatisk utan å tenkje

systerselskap, søsterselskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvart av fleire (aksje)selskap som arbeider i same bransjen og som har same eigar eller eigarar;

turistindustri

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av næringslivet som arbeider med turisme;

studiomusikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

profesjonell musikar som arbeider med innspelingar gjort i platestudio

slitar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som slit (2 og arbeider mykje
    Døme
    • ein trufast slitar
  2. person som slit (2 på noko

flittig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av flid

Tyding og bruk

  1. som arbeider hardt og viser flid;
    Døme
    • ein flittig elev
    • brukt som adverb
      • arbeide flittig
  2. Døme
    • flittige turar til hytta

tospann

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spann (2

Tyding og bruk

  1. vogn som har to hestar, hundar eller andre trekkdyr spent føre;
  2. i overført tyding: to personar som arbeider mykje saman