Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

verb

truleg samangliding av lågtysk anken og norrønt aumka; samanheng med ynke

vere uroleg, ottefull (for);
ottast
angre, trege (på noko)
klage (2, 2)
i jus: krevje (ein dom, ei avgjerd) inn for høgare rettsinstans til overprøving;
appellere (3)
Døme
- anke over straffeutmålinga;
- anke dommen i tingretten til lagmannsretten

substantiv hankjønn

anke (, 2) ein kan levere etter at motparten har anka, særleg brukt i saker der ingen av partane har fått fullt medhald