Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1095 treff
Nynorskordboka
1095
oppslagsord
allé
,
alle
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
aller
‘gå’
Tyding og bruk
gate
(
1
I
, 1)
, veg med tre på kvar side
;
rekkje av tre som markerer ein slik veg
Døme
Bygdøy allé
;
plante ein allé
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
trist
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
;
av
latin
tristis
Tyding og bruk
sorgsam
,
stur
;
uglad
Døme
triste andlet
;
ho vart trist og lei seg
brukt som
adverb
:
han såg trist ut
lei
(
3
III
, 1)
,
nedslåande
,
sørgjeleg
(1)
Døme
ei trist melding
;
dette er ein trist dag for alle i bydelen
utan liv og variasjon
;
keisam
Døme
triste fargar
;
triste omgivnader
Artikkelside
oppmerksam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
som følgjer nøye med
;
merksam
,
påpasseleg
,
observant
som er klar for å hjelpe
;
hjelpsam
,
omsynsfull
;
høfleg
,
høvisk
Døme
han var oppmerksam mot alle han møtte
Artikkelside
godgjerande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
hjelpsam
;
gjevmild
;
velgjerande
(1)
Døme
ho er hjelpsam og
godgjerande
mot alle
som gjer godt
;
velgjerande
(2)
Døme
godgjerande strålar frå sola
Artikkelside
heilsleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har med alle delar og i godt samspel
;
fullstendig
(1)
;
harmonisk
(2)
,
heilstøypt
(2)
Døme
gje ei
heilsleg
skildring av stoda
;
ei
heilsleg
ordbok over norsk måltilfang
;
eit
heilsleg
kunstverk
;
eit
heilsleg
kultursyn og livssyn
Artikkelside
aldeles
adverb
Opphav
frå
eldre
dansk
alleledes
‘på alle måtar’
Tyding og bruk
fullstendig
;
heilt (opp, ut)
Døme
aldeles sant
;
aldeles nytt
Artikkelside
stikk
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stikke
(
2
II)
, med innverknad frå
tysk
Stich
Tyding og bruk
rask, skarp og kortvarig påverknad av noko spisst
;
sting
(
1
I
, 1)
Døme
hogg og stikk
;
kjenne eit stikk i hjartet
som etterledd i ord som
knivstikk
kvefsestikk
nålestikk
merke eller sår etter noko spist
Døme
ha fullt av stikk i panna
gravering
(2)
;
jamfør
koparstikk
(2)
Døme
eit gammalt stikk
knute som er knytt slik at han er lett å løyse
som etterledd i ord som
halvstikk
pålestikk
vondsinna kommentar
Døme
han kom med eit stikk til kritikarane
i kortspel: kort som etter kvart utspel blir tekne inn
Døme
ta alle stikka
Faste uttrykk
halde stikk
vise seg å vere rett
;
slå til
(6)
rykta held stikk
ta siste stikket
gå av med sigeren
Artikkelside
stemme
2
II
stemma
verb
Vis bøying
Opphav
av
stemme
(
1
I)
Tyding og bruk
gje
stemme
(
1
I
, 3)
i val eller avstemming
;
røyste
Døme
ho stemde Høgre i stortingsvalet
;
stemme ja
få musikkinstrument til å klinge harmonisk
;
stille
(
4
IV
, 5)
Døme
musikaren stemde gitaren
;
han stemmer eit piano
få i ei viss sinnsstemning
Døme
situasjonen stemmer til alvor
brukt som adjektiv:
vere venleg stemd mot alle
vere i samsvar med noko
;
vere rett
Døme
det du seier, stemmer ikkje
;
reknestykket stemmer
;
måla stemmer ikkje
uttale ein språklyd med svingande stemmeband
brukt som adjektiv:
'b', 'd' og 'g' er stemde lydar og 'p', 't' og 'k' er dei tilsvarande ustemde
Faste uttrykk
stemme blankt
levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
stemme i
setje i med (å syngje eller spele)
heile salen stemde i på refrenget
stemme ut
utelukke frå vidare deltaking
dei stemmer ut favorittane
vere stemd for
ha hug til
;
føretrekkje
medlemene var stemde for det første forslaget
Artikkelside
stelle
2
II
stella
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
gjere rein
eller
ryddig
;
ordne, fjelge
Døme
stelle eit barn
;
stelle huset
;
dei steller til gjestebod
halde i stand
;
passe
(
4
IV)
,
røkte
Døme
stelle buskapen
;
vere flink til å stelle med pengar
;
ho steller pent med sykkelen sin
;
ho stelte for broren
;
det kostar litt å stelle på bilen
innrette
Døme
vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
plassere,
stille
(
5
V
, 1)
Faste uttrykk
stelle det til
ordne eller gjere noko på ein uheldig måte
;
lage vanskar
no har du verkeleg stelt det til!
stelle seg
ordne
(2)
eller
innrette
seg
stelle seg før ein går ut
;
stelle seg dumt
Artikkelside
1
2
3
…
110
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
110
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100