Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1146 treff
Nynorskordboka
1146
oppslagsord
allé
,
alle
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
aller
‘gå’
Tyding og bruk
gate
(
1
I
, 1)
, veg med tre på kvar side
;
rekkje av tre som markerer ein slik veg
Døme
Bygdøy allé
;
plante ein allé
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
imperativ
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
allmenn etisk forskrift
;
strengt fastlagd
åtferdsnorm
Døme
moralske imperativ
;
eit etisk imperativ
Faste uttrykk
kategorisk imperativ
i filosofi: imperativ som gjeld vilkårslaust i alle høve
Artikkelside
høg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Tyding og bruk
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Døme
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Døme
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Døme
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Døme
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Døme
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Døme
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Døme
vere høg på hasj
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv
;
dei har høge tankar om finanssektoren
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
kundane var høgt på strå
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
i siste liten
;
på tide
(2)
det er på høg tid å setje i gang
;
det er på høg tid at vi går heim no
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside
brei
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
breiðr
Tyding og bruk
med stor utstrekning på tvers av lengda eller høgda
;
motsett
smal
(
2
II)
, til skilnad frå
lang
(
2
II)
og
høg
(
1
I)
Døme
vere brei over akslene
;
sjå ut over den breie fjorden
;
ho har det breiaste smilet av alle
;
gjere gata litt breiare
med ei viss oppgjeven utstrekning, målt på tvers av lengda eller høgda
Døme
huset er tolv meter langt og seks meter breitt
som femner om mykje eller mange
;
vid
(
2
II)
,
romsleg
Døme
eit breitt vareutval
;
ein open, brei og sakleg debatt
;
opptre for eit breitt publikum
;
dei mobiliserte breie lag av folket
;
eit breitt fleirtal slutta seg til forslaga
utprega
;
folkeleg
(2)
Døme
prate brei lærdøl
;
ho prata ei brei søritaliensk dialekt
brukt som adverb
prate breitt
Faste uttrykk
dei breie laga
den store mengda av folk
;
massane
;
folk flest
dei breie laga av folket
i det vide og det breie
svært omstendeleg
ho la ut i det vide og det breie
i sju lange og sju breie
svært lenge
;
i det uendelege
vente på svar i sju lange og sju breie
vidt og breitt
mange stader
;
overalt
ho hadde kontaktar vidt og breitt
Artikkelside
bøling
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
bøle
(
2
II)
Tyding og bruk
alle
krøtera
på ein gard
;
buskap
Døme
sleppe bølingen på beite
flokk av (stor)fe
i overført tyding:
hurv
,
gjeng
Døme
heile bølingen storma inn da salet opna
Artikkelside
vidvinkelkamera
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kamera med
vidvinkelobjektiv
som tek bilete med særleg vidt utsnitt
Døme
i annonsen var det brukt vidvinkelkamera på alle bileta
Artikkelside
vidsyn
substantiv
hokjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
evne til å sjå ei sak frå alle sider
;
skjønsam, tolerant innstilling
Døme
eit partiprogram bør uttrykkje både framsyn og vidsyn
;
leiaren viste stort vidsyn i tilsettingsprosessen
Artikkelside
vest
2
II
substantiv
inkjekjønn
Opphav
norrønt
vestr
Tyding og bruk
himmelretning
der sola går ned
;
motsett
aust
(
1
I
, 1)
Døme
segle mot vest
den vestlege delen av verda
;
jamfør
Vesten
Døme
konflikt mellom aust og vest
i bridge: spelar som har
aust
(
1
I
, 3)
som
makker
(2)
Døme
vest melder
Faste uttrykk
frå aust og vest
frå alle kantar
det kom folk frå aust og vest
i aust og vest
til alle kantar
;
i hytt og vêr
;
overalt
bruke pengar i aust og vest
;
skrive autografar i aust og vest
spørje i aust og få svar i vest
få eit
irrelevant
svar
Artikkelside
kaste
2
II
kasta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kasta
Tyding og bruk
sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap
;
hive
(3)
;
slengje
Døme
kaste spyd
;
dei kasta jord på kista
;
ho kasta boka i veggen
slengje eller leggje frå seg
;
sleppe
(
3
III)
Døme
treet har kasta lauvet
;
dei kastar saman lauvet i ein dunge
;
kaste alt ein har i hendene
;
ho kastar jakka i varmen
;
han kasta fram eit forslag
gjere brå rørsle
Døme
han kastar med nakken
;
ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
vrake
(1)
Døme
ho vart kasta som leiar
;
du kastar vekk tida
;
dei kasta alle hemningar
setje
not
(
1
I)
eller
line
(
1
I
, 3)
i sjøen
Døme
kaste etter sild
;
dei kasta etter aure
sende
;
lage
Døme
kaste skugge
;
lyden vart kasta attende
i
overført tyding
: sende, overføre, skape
Døme
ho prøver å kaste mistanke på søstera
;
de kasta tvil over forklaringa
flytte med makt
;
jage ut
;
fordrive
Døme
politiet kasta han i fengsel
;
familien vart kasta på dør
om dyr: fø for tidleg, abortere
Døme
kua kasta kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste av seg
ta eller slengje av seg
;
kle av seg
dei kastar av seg kleda
;
ho kasta av seg ryggsekken
løne seg
;
gje forteneste
verksemda kastar lite av seg
i
overført tyding
: gjere seg fri frå
dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge
;
han kasta forbanninga av seg
;
vi har kasta av oss blygselen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
kaste inn handkledet
i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
gje opp, trekkje seg
ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
kaste jakka
ta av seg jakka
førebu seg på å ta eit krafttak
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kaste opp
grave ut
kaste opp ei grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kasta opp på scena
kaste over
sy rundt kanten med
kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kaste seg
slengje eller vri brått på kroppen
ho låg og kasta seg i senga heile natta
;
han kastar seg mot døra
;
keeperen kasta seg over ballen
kaste seg ut/inn i
begynne å gjere noko med stor begeistring
eg kastar meg inn i debatten
;
han kasta seg ut i leiken
kaste seg bort
gifte seg for tidleg eller med feil person
ho kasta seg bort til ein fattiggut
;
du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
gjere noko med ein gong utan planlegging
når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut
;
eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
kome som kasta på
kome uplanlagd eller utan forvarsel
snøen kjem alltid som kasta på dei
;
at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg
Artikkelside
1
2
3
…
115
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
115
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100