Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

affekt

substantiv hankjønn

Uttale

afekˊt

Opphav

av latin affectus ‘sinnstilstand’; jamfør affisere

Tyding og bruk

sterk sinnsrørsle
Døme
  • kome i affekt
Artikkelside

flamme opp

Tyding og bruk

Sjå: flamme
  1. ta til å brenne kraftig igjen
    Døme
    • brannen flammar opp;
    • bålet flamma opp att
  2. ta til med ny styrke;
    brått og kraftig kome til syne
    Døme
    • sinne og hat flamma opp;
    • krigen flamma opp att;
    • det flamma opp ein ilter debatt i partiet
  3. brått syne teikn på sterk affekt
    Døme
    • auga flamma opp
Artikkelside

hugrørsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rørsle eller uro i hugen (1;
Døme
  • ha vondt for å styre hugrørsla si;
  • dikting som skaper sterke hugrørsler
Artikkelside

affektiv

adjektiv

Opphav

frå latin; av affekt og -iv

Tyding og bruk

som står i samband med hug eller kjensler;
Artikkelside

affektladd

adjektiv

Opphav

av affekt

Tyding og bruk

Døme
  • affektladde ord
Artikkelside

affekthandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • drapet var ei affekthandling
Artikkelside

flamme 2

flamma

verb

Tyding og bruk

  1. brenne med lysande flamme (1, 1);
    Døme
    • bålet flamma
  2. lyse opp (med raude og gule fargar)
    Døme
    • sola flammar over øya
  3. syne teikn på sterk affekt;
    jamfør flammande
    Døme
    • auga flamma av raseri
  4. flette (band) i mange fargar

Faste uttrykk

  • flamme opp
    • ta til å brenne kraftig igjen
      • brannen flammar opp;
      • bålet flamma opp att
    • ta til med ny styrke;
      brått og kraftig kome til syne
      • sinne og hat flamma opp;
      • krigen flamma opp att;
      • det flamma opp ein ilter debatt i partiet
    • brått syne teikn på sterk affekt
      • auga flamma opp
Artikkelside

egse 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av egse (2

Tyding og bruk

sterk hugrørsle, affekt;
ekstase
Døme
  • kome i egse;
  • setje nokon i egse
Artikkelside

rørsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrǿrsla; av røre (2

Tyding og bruk

  1. det å røre, lede eller flytte (på) seg;
    det å ikkje vere i ro;
    Døme
    • gå med rolege rørsler;
    • ei brå rørsle;
    • ei rørsle i retning av større kompromissvilje
  2. idé i tida;
    Døme
    • nyare religiøse rørsler
  3. samskiping for å nå eit mål;
Artikkelside

patos

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pathos ‘liding, affekt’

Tyding og bruk

høgtideleg og gripande uttrykksform;
overdriven bruk av kjenslemessige verkemiddel i ei framstilling;
til skilnad frå etos og logos
Artikkelside
Side 1 av 2