Avansert søk

Nynorskordboka 20 oppslagsord

våryr

adjektiv

Tyding og bruk

yr og ivrig (av våren);

livleg (1), oppglødd

Døme

små våryre lam;
ei våryr stemning

snøyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fint snøfall;

yrje 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stor, talrik mengd;
mylder, dunge;
yr (2, 1)
Døme
- svære yrjer med grashopper øydela avlinga;
- stolar og krakkar stod i ei yrje bortover golvet
vind med fint regn

yre 3, yrje 2

yra, yrja

verb

kløyvd infinitiv: yrja

Opphav

samanheng med aure (

Tyding og bruk

kome eller strøyme på i stor, talrik mengd;
kry (3, myldre, vrimle;
jamfør yrande
Døme
- det yrer og kryr av maur overalt;
- gata yrer av folk
om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen
Døme
- det yrer i kroppen
om fiskestim: lage yr (2, 2)
Døme
- det yrer av sildestimen

tjukn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

omfang tvers igjennom eller tvers over noko;
tjukkleik, tjukke (2, tjukne (1, tjukt
Døme
- måle høgd og tjukn;
- papiret finst i fleire tjukner
kvart av fleire lag
Døme
- to tjukner med papp
ugjennomsiktig luft grunna skodde, fok (2), yr eller liknande
Døme
- miste sikta i tjukna

vêrvarslingsteneste, vervarslingsteneste, vêrvarslingstenest, vervarslingstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(offentleg) institusjon som lagar og sender ut vêrvarsel
teneste (7) som gjer vêrvarsel tilgjengelege for ålmenta
Døme
- vêrvarslingstjenesta Yr

yrje 2

yrja

verb

kløyvd infinitiv: yrja

Opphav

samanheng med aure (, yre ( og yre (

Tyding og bruk

jamfør yrjande

Døme

det yr og kryr av rotter og mus;
det urde av ungar

yreregn, yrregn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særs fint regn;

yren 2

adjektiv

Opphav

jamfør yr (

Tyding og bruk

yr (3
Døme
- han var så yren og vill i auga
fortumla;
urven, uopplagd;
ør (1), øren
Døme
- dei vart litt yrne i hovudet etter skjenken;
- han låg der yren og kasta på seg

yren 1

adjektiv

Opphav

jamfør yr ( og yre (

Tyding og bruk

om luft: fuktig (1), skoddete

Døme

det har vorte så yre rundt ikring

Resultater per side: