Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
110 treff
Nynorskordboka
110
oppslagsord
stykkgods
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
varer av ymse slag som blir sende einskildvis
eller
i
kolli
Artikkelside
stær
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
star
, av
starr
‘stiv’
Tyding og bruk
nemning på ymse slags augesjukdomar
Faste uttrykk
grøn stær
augesjukdom med sterkt væsketrykk i det indre av auget
grå stær
augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
Artikkelside
ein
2
II
,
éin
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Tyding og bruk
grunntalet 1
;
det første talet i talrekkje
Døme
ein og ein er to
;
ein meter, ei mil, eit hekto
;
alt på ein gong
;
på ei og same tid
;
alt låg i ei røre
;
ein i senn
;
ein om gongen
;
ein etter ein gjekk sin veg
;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein
Faste uttrykk
alt i eitt
stadig
ho måtte alt i eitt kike bort på han
samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best
;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere
;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
flyte saman
gå i eitt med omgjevnadene
halde fram utan stans
dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kome ut på eitt
vere hipp som happ
kvar ein
kvar einskild i ei større mengd
;
alle
utnytte kvar ein dag
;
det finst risiko i kvar ei sak
;
eg lytta til kvart eit ord
;
dei ropte så kvar ein høyrte det
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt
Artikkelside
bybod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Stadtbote
Tyding og bruk
om
eldre
forhold
: offentleg godkjent
bod
(4)
som dreiv ombringing av ymse slag
;
i seinare tid ofte brukt i samanlikning
Døme
snar som eit bybod
;
tørst som eit bybod
Artikkelside
ymse
2
II
ymsa
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ymis
Tyding og bruk
byte om, skifte, veksle, variere
Døme
vi får ymse på det
;
formene kan ymse frå stad til stad
;
framgangsmåten ymsar svært
;
dette ymsa på alt etter årstida
;
talet har ymsa mykje frå år til år
Artikkelside
snue
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
lett forkjøling
;
allergisk sjukdom som skriv seg frå bakteriegifter
eller
ymse slags støv
Døme
snue med snørr og hoste
som etterledd i ord som
høysnue
Artikkelside
hall
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫll
f
Tyding og bruk
stor sal med stor takhøgd, ofte til festbruk eller ymse praktiske føremål
Døme
folkemøte i den store halla i rådhuset
som etterledd i ord som
fabrikkhall
fiskehall
gildehall
stasjonshall
utstillingshall
bygning som inneheld ein
hall
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
ishall
symjehall
Artikkelside
synsar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
synse
Tyding og bruk
person som ofte uttaler seg offentleg om ymse saker, ofte på svakt
eller
vaklande grunnlag
Artikkelside
ulik
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
úlíkr
Tyding og bruk
ikkje lik
;
som skil seg frå
;
annleis (enn), forskjellig (frå)
Døme
ho er ulik mor si
;
dette er ulikt deg
–
ikkje typisk for deg
;
eit tal ulikt null
uhøveleg
;
usømeleg
Døme
gjere noko ulikt
–
fare stygt åt
usannsynleg
,
urimeleg
Døme
() likt og ulikt
–
(gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
veik
(
2
II)
;
sjukleg
Døme
kjenne seg ulik
i
fleirtal
:
nokre
,
fleire
,
ymse
, forskjellige
Døme
prøve ulike måtar
;
i ulike land
Artikkelside
totemisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samfunnssystem kjenneteikna ved at samfunnet blir oppdelt i ymse grupper, kvar med sitt
totem
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100