Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

webstoff, vebbstoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk web ‘vevd stoff’

Tyding og bruk

tjukt og gult striestoff nytta i ymist militært utstyr, som belte, ryggsekker og liknande
Artikkelside

ymis

adjektiv

Opphav

norrønt ýmiss, ímiss, fleirtal ýmsir, ýmissir

Tyding og bruk

  1. skiftande, forskjellig
    Døme
    • ymist innhald;
    • det er så ymist med det;
    • det vart gjort på ymist vis;
    • ymse sider av saka;
    • opplesing, leik og ymist anna
    • brukt som adverb:
      • dei såg no likevel ymist på den saka
  2. Døme
    • eit ymist vêr;
    • han har berre ei ymis tru på den karen;
    • det er ymist om du får sjå meg meir
  3. i fleirtal: nokre, fleire, visse
    Døme
    • i ymse høve kan vel det vere rett
  4. brukt som substantiv: forskjellige saker
    Døme
    • under posten ymse på sakslista
Artikkelside

hjarte, hjarta 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjarta

Tyding og bruk

  1. muskelorgan i blodkarsystemet som pumpar blodet rundt i kroppen
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • hjartet banka hardt etter løpet
  2. om hjartet som sete for kjensler, sinnstilstandar og liknande: hug (1, sjel, sinn (1;
    Døme
    • kjenne uro i hjartet;
    • gjere noko med lett hjarte;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • av alt mitt hjarte;
    • bli varm om hjartet;
    • opne hjartet sitt for ein;
    • bli så redd at hjartet står stille;
    • hjartet heldt på å breste av sorg;
    • hjartet hoppa i han av glede
  4. hjarteliknande ting av ymist slag
    Døme
    • eit hus med hjarte i døra;
    • eit halsband med hjarte i gull
  5. inste del, kjerne
    Døme
    • i hjartet av Oslo

Faste uttrykk

  • granske hjarte og nyrer
    saumfare dei inste tankane
  • ha eit godt hjarte
    vere snill og miskunnsam
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • ha eit stort hjarte
    ha omtanke for andre
    • hen har eit stort hjarte for dei svake i samfunnet
  • ha hjarte for
    ha medkjensle med, vise omsut for
    • ha hjarte for andre
  • ha hjartet på rette staden
    vere godhjarta
  • ha noko på hjartet
    ha noko å fortelje
  • i hjartet
    inst inne
    • i hjartet er han venstremann
  • ikkje ha hjarte til
    ikkje få seg til å gjere noko
  • kome frå hjartet
    vere ekte og alvorleg tanke eller utsegn
  • leggje seg noko på hjartet
    innprente seg
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • liggje på hjartet
    kjenne trong til å tale om
    • det er noko som ligg meg på hjartet
  • med handa på hjartet
    for å vere heilt ærleg
  • med hjartet i halsen
    svært spent eller redd
  • miste hjartet til
    bli glad i (nokon)
  • på fastande hjarte
    utan å ha ete
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside

forskjellig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. med ulike eigenskapar eller kjenneteikn;
    Døme
    • ha forskjellig bakgrunn;
    • dei to syskena er svært forskjellige;
    • forskjellige synspunkt kom fram;
    • vere forskjellig frå noko anna;
    • kjøpe forskjellige typar
    • brukt som adverb:
      • reagere forskjellig;
      • tolke noko forskjellig
  2. ymis (1), variert, diverse
    Døme
    • forskjellig småtteri;
    • drive med forskjellige ting;
    • vitje forskjellige folk
  3. i fleirtal: fleire (1), somme
    Døme
    • det var forskjellige ting å velje mellom
  4. i fleirtal: einskilde
    Døme
    • ringje dei forskjellige slektningane sine

Faste uttrykk

  • litt forskjellig
    ymist
    • ete litt forskjellig;
    • like litt forskjellig musikk
Artikkelside

litt forskjellig

Tyding og bruk

ymist;
Døme
  • ete litt forskjellig;
  • like litt forskjellig musikk
Artikkelside

tuske 2

tuska

verb

Opphav

samanheng med tusle (2 og tysje

Tyding og bruk

  1. lyde veikt av noko(n) som rører seg;
    Døme
    • det tuskar i halmen
  3. gå smått, rusle, tusle
  4. halde moro, leike seg, fjase;
    Døme
    • tuske med jentene
  5. Døme
    • tuske med litt ymist
Artikkelside

småarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stuttvarig (og lettare) arbeid av ymist slag
Døme
  • i dag har eg berre drive med litt småarbeid
Artikkelside