Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
73 treff
Nynorskordboka
73
oppslagsord
usvikeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje svik
;
trufast
,
sikker
(2)
,
påliteleg
Døme
ein
usvikeleg
ven
;
ha ei usvikeleg tru på kjærleiken
brukt som
adverb
:
usvikeleg
sikker
Artikkelside
van
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vanr
;
samanheng
med
ven
(
1
I)
Tyding og bruk
som er komen i vane med noko
;
vand
(
1
I
, 1)
Døme
vere van med å stå tidleg opp
som har røynsle
;
øvd
,
røynd
(
2
II)
,
erfaren
;
vand
(
1
I
, 2)
Døme
ein van fiskar veit kvar ein bør setje garn
Artikkelside
ven
1
I
,
venn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinr
;
samanheng
med
latin
venus
‘venleik’
Tyding og bruk
person ein har eit nært forhold til, og som ein har mykje omgang med
;
særs god kjenning,
kamerat
(1)
Døme
ein god
ven
;
ha mange
vener
;
skal vi vere vener?
møte slekt og
vener
;
hei på deg, gode ven!
ho er ein nær ven av familien
;
eg trur ikkje vi skal vere vener meir
som etterledd i ord som
barndomsven
besteven
hjarteven
omgangsven
brukt som kjæleord:
godt å sjå deg,
venen
min!
kjære venen min
;
gjekk det bra, litle ven?
person eller dyr som har eit forsonleg eller godmodig forhold til nokon eller noko
Døme
skilje mellom ven og fiende
;
bli vener att etter usemja
;
vi treng dragkraft frå våre vener i pressa
;
hund og katt kan vere gode vener
;
ikkje skyt, vi kjem som vener
kjærast
Døme
få seg ein ny
ven
medlem i visse kristne trussamfunn
Døme
Smiths vener
som etterledd i ord som
pinseven
person som har ei særleg interesse eller glede av noko
Døme
vere ven med naturen
;
ein sann
ven
av gode historier
som etterledd i ord som
dyreven
noregsven
støttespelar
(3)
,
tilhengjar
(1)
;
jamfør
veneforeining
Døme
starte kronerulling blant vener av museet
;
ein mangeårig ven av klubben
person som har positiv omgang med noko
Døme
vi var ikkje heilt ven med ballen i dag
;
eg har aldri vore ven med kroppen min
brukt i ubunden form fleirtal om enkelperson
Døme
ho har eg vore vener med lenge
;
han prøvde å bli vener med den nye sjefen
Faste uttrykk
vår ven
brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen
Artikkelside
vår ven
Tyding og bruk
brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
;
Sjå:
ven
,
vår
Døme
maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen
Artikkelside
venepar
,
vennepar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
to personar som er vener med kvarandre
Døme
dei utgjer eit festleg venepar
par
(
1
I
, 3)
som ein er ven med
Døme
ete middag med eit venepar
Artikkelside
veneråd
,
venneråd
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
velmeint
råd
(
3
III
, 2)
frå eller til ein ven
Artikkelside
venehjelp
,
vennehjelp
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hjelp som ein gjev eller får av ein ven
Døme
arrangementet gjekk bra takka vere mykje venehjelp
Artikkelside
ven
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vænn
,
opphavleg
‘som gjev (god) von’
Tyding og bruk
med fager utsjånad
;
vakker
(1)
,
fager
, fin, pen
Døme
ei ven jente
;
vene blomar
;
den venaste møy og gildaste kar
brukt som substantiv i utrop:
å, kjære vene, skal du det?
Artikkelside
framifrå
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
gild
(2)
,
førsteklasses
,
makelaus
,
ypparleg
Døme
ein framifrå diktar
;
ei framifrå ordning
brukt som
adverb
framifrå gjort
særskild
,
ekstra
(2)
,
omfram
(
1
I)
Døme
framifrå fullmakter
;
framifrå tiltak
brukt som
forsterkande
adverb
:
overlag
(
2
II)
,
uvanleg
,
særs
(2)
Døme
framifrå ven
;
framifrå god
;
framifrå snill
Artikkelside
sørgje
,
sørge
,
syrgje
sørgja, sørga, syrgja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
syrgja
;
jamfør
sorg
Tyding og bruk
vere fylt av
sorg
(1)
,
til dømes
ved tap
eller liknande
Døme
ho sørgde over mannen sin
;
sørgje over tapet av ein ven
Faste uttrykk
sørgje for
ha omsorg for
sørgje for seg og sine
ta seg av (at noko går i orden)
sørgje for forfriskingar
sørgje nokon av
ha sorg for nokon i den trua at han eller ho er bortkomen
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100