Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vant 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk, opphavleg ‘noko vove eller fletta’; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. sett av vaierar eller tau som stør mast eller stong
    Døme
    • vant og stag held masta på plass
  2. vegg rundt ishockeybane
    Døme
    • slå pucken over vantet
Artikkelside

teite

teita

verb

Opphav

frå engelsk, jamfør teit

Tyding og bruk

  1. gjere stram;
    Døme
    • teite eit vant;
    • du må teite skruen betre
  2. bli stram eller spent
    Døme
    • kjettingen teitar
Artikkelside

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: venja, venna

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer
Artikkelside

vante 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med vant (2 og vott

Tyding og bruk

strikka eller hekla handplagg med rom for kvar finger;
jamfør hanske (1
Døme
  • eit par vantar
Artikkelside

levestandard

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk standard of living

Tyding og bruk

nivå i økonomiske og materielle forhold for eit individ eller ei samfunnsgruppe;
jamfør livsstandard
Døme
  • dei har vant seg til ein høg levestandard;
  • levestandarden i bydelen er relativt låg
Artikkelside

røst

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

del av sida på seglskip for feste av vant (2, 1) og bardunar
Artikkelside