Avansert søk

35 treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    utan mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    1. bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    2. krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, til dømes depresjon eller rus, som plagar ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin

ein torn i auget

Tyding og bruk

årsak til uvilje, misunning, irritasjon eller liknande;
noko som (stendig) plagar ein;
Sjå: torn
Døme
  • nybygget var ein torn i auget på naboane

torn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorn

Tyding og bruk

  1. hard, spiss og stikkande utvekst på plante;
    Døme
    • buskane er fulle av tornar;
    • katten fekk ein torn i poten
  2. beinliknande spiss og stikkande utvekst på nokre dyr
  3. hard klump i overhuda, særleg på tærne, med ein hard spiss som veks innover og gjev smerter;
  4. i overført tyding: noko ubehageleg;
    Døme
    • kvardagen er full av tornar

Faste uttrykk

  • ein torn i auget
    årsak til uvilje, misunning, irritasjon eller liknande;
    noko som (stendig) plagar ein
    • nybygget var ein torn i auget på naboane
  • inga rose utan tornar
    sjølv den vakraste ting har feil, ulemper eller problem

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som hallar til eine sida;
    ikkje rett;
    skakk, skrå
    Døme
    • ha skeiv rygg;
    • skeiv nase;
    • skeive hælar;
    • eit skeivt smil;
    • det skeive tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skeivt
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
  • kome skeivt ut
    kome gale av stad
  • på skeive
    1. på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    2. på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå på med uvilje eller mistru
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader

telefonskrekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

uvilje mot eller skrekk (1) for å bruke telefon

blod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blóð

Tyding og bruk

  1. hos menneske og høgareståande dyr: raud kroppsvæske som hjartet pumpar gjennom blodårene, og som fører oksygen og andre næringsemne til kroppscellene og avfallsstoff bort frå dei
    Døme
    • gje blod;
    • skjere seg til blods;
    • blodet spruta da grisen vart stukken
  2. i overført tyding: livskraft (1), huglag, temperament
    Døme
    • heitt blod;
    • setje blodet i brann
  3. avstamming, skyldskap
    Døme
    • av same blod

Faste uttrykk

  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • eige kjøt og blod
    eigne etterkomarar
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • gå nokon i blodet
    bli ein del av nokon
    • arbeidet har gått han i blodet
  • helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • setje vondt blod mellom
    skape uvilje eller harme mellom

ål 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áll

Tyding og bruk

slangeliknande fisk;
Anguilla anguilla

Faste uttrykk

  • glatt/sleip som ein ål
    lur, utkropen
  • vri seg som ein ål
    kvi seg;
    vise tydeleg uvilje

styggjast, styggast

verb

Opphav

norrønt styggjast

Tyding og bruk

halde seg borte av redsle eller mothug
Døme
  • dei stygdest frå henne

Faste uttrykk

  • styggjast ved
    få uvilje, vemjast ved
    • dei styggjest ved tanken på eit gigantisk nybygg på torget

hat

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hatr

Tyding og bruk

varande, sterk uvilje eller fiendskap mot noko eller nokon;
Døme
  • ho er full av hat

Faste uttrykk

  • bere/nære hat til
    hate nokon eller noko
    • han ber eit stort hat til alle morgonmenneske;
    • dei nærte hat til fiendane sine
  • leggje for hat
    begynne å hate noko eller nokon
    • katten har lagt meg for hat;
    • ho la naboen for hat

vrangauge, vrangauga, rangauge, rangauga

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i fleirtal, særleg brukt i uttrykk for sinne, mistru eller uvilje: det kvite i auga
Døme
  • sjå med vrangauge på nokon