Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
263 treff
Nynorskordboka
263
oppslagsord
flis
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flís
Tyding og bruk
lite, avlangt, tynt og flatt stykke av noko, særleg av tre
;
splint
(
1
I
, 1)
,
trevl
(1)
,
spon
(1)
Døme
spikke fliser
;
få flis i fingeren
;
tynn som ei flis
som etterledd i ord som
høvelflis
sagflis
steinflis
i overført tyding: tynn person
Faste uttrykk
snu på flisa
prøve ein ny framgangsmåte
Artikkelside
smal
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
smalr
‘liten’
Tyding og bruk
med lita utstrekning i breidda
;
trong
(
2
II
, 1)
Døme
ei lang og smal trapp
;
eit smalt sund
;
vegen blir etter kvart smalare
;
krysse elva der ho er smalast
spinkel, tynn
Døme
vere smal om livet
som vender seg til eit lite publikum
Døme
smale filmar
;
ho blir rekna som ein smal forfattar
Faste uttrykk
den smale sti
eit vanskeleg eller strengt regime
ein bør unngå sjokolade om ein vil halde seg på den smale sti
;
han slepp fengsel om han held seg på den smale sti
;
ho valde den smale sti som kunstnar
ei smal sak
noko som er lett å ordne
Artikkelside
tynn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þunnr
Tyding og bruk
som har lita tjukn eller liten omkrins
;
smal
Døme
tynt papir
;
eit tynt lag
;
tynne
klede
;
ei
tynn
stong
;
den tynne tråden
;
isen er tynnare lenger ute
om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar
;
ikkje tjukk
;
mager,
spinkel
(1)
Døme
ein lang og
tynn
kar
;
ho var
tynn
og bleik
;
ha tynne legger
om væske, gass
eller liknande
: lite konsentrert
;
lettflytande
;
utvatna
Døme
tynn
kaffi
;
ei
tynn
blanding
;
suppa vart for
tynn
;
eg bad om å få den tynnaste målinga dei hadde
om gass
eller liknande
: lite konsentrert
;
lett
Døme
tynn
røyk
;
tynn
fjelluft
lite tett
;
grisen
,
spreidd
Døme
tynn
skog
;
ha tynt skjegg
;
bli
tynn
i håret
;
det er tynt med folk på tribunane
;
det er tynt med poeng i boka
brukt som
adverb
:
kornet står tynt
;
landet er tynt folka
om lyd: utan kraft
;
spinkel
(3)
, sped
;
høgfrekvent
(1)
Døme
svare med
tynn
røyst
;
ein skimrande, tynn fiolintone
utan
tyngd
(5)
;
innhaldslaus
;
svak
(8)
Døme
ei
tynn
historie
;
tynt innhald
;
ei
tynn
grunngjeving
;
laget hadde for tynt angrep
Faste uttrykk
be tynt
be inntrengjande og audmjukt
ein tynn ein
ein drink med lite alkohol
ha tynn hud
vere kjenslevar
;
vere
tynnhuda
(2)
,
nærtakande
ho har så tynn hud og tek alt personleg
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
liggje tynt an
vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
på tynn is
på usikker grunn
;
i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
eg trur det, men her er eg på tynn is
Artikkelside
strek
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strik
Tyding og bruk
rissa eller teikna linje
Døme
teikne ein rett strek
;
lage strekar på arket
;
det var skore inn strekar i tømmeret
;
læraren set strek under alle feila
som etterledd i ord som
blyantstrek
kritstrek
krøllstrek
skråstrek
linjeføring
(1)
til ein teiknar
Døme
ho har ein elegant og tydeleg strek
startstrek
Døme
deltakarane stod på streken
smal stripe
Døme
ein fugl med kvite strekar på sida
linje i (ei tenkt) gradinndeling
Døme
nokre strekar for langt
kompasstrek
Døme
vinden dreidde nokre strekar mot vest
overraskande, listig eller rampete handling
;
påfunn
;
spikk
(
2
II)
,
prette
,
puss
(
3
III)
Døme
ein artig strek
;
gjere mange leie strekar
som etterledd i ord som
fantestrek
genistrek
narrestrek
revestrek
skøyarstrek
Faste uttrykk
gå over streken
overskride grensa for det sømelege
;
gå for vidt
politikaren har mange gongar gått over streken med rasistiske utsegner
;
komikaren har ein grov humor, og somme tider går vitsane hennar over streken
raud strek
raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
få mange raude strekar
grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
foreldre må setje nokre raude strekar for barna
setje/slå ein strek over
sjå på som ugjort, oppgjort eller gløymt
dei sette ein strek over det som hadde hendt
;
vi slår ein strek over usemja
setje strek
avslutte
dei sette strek for debatten
starte frå strek
om veddeløpshest: starte utan
handikap
(1)
strek i rekninga
noko som går på tvers av planane
;
vonbrot
det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
tynn som ein strek
svært tynn
Artikkelside
veik
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
veikr
;
samanheng
med
vike
(
1
I)
Tyding og bruk
som ikkje har fysisk styrke
;
kraftlaus
(1)
,
svak
(1)
;
sjukleg
(1)
,
skrøpeleg
(2)
Døme
veik i armane
;
ha ein veik rygg
;
vere veik og sjukleg
som manglar makt eller autoritet
;
ettergjevande
(2)
,
unnfallande
Døme
ei veik regjering
;
ha ein veik karakter
;
han vart for veik i innspurten
lite dugande
;
dårleg
Døme
eit veikt punkt i framstillinga
utan styrke
;
utvatna
;
tynn
(3)
,
svak
(5)
Døme
veik lukt
;
veik kaffi
Artikkelside
røyrblad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tynn og brei flis av tre eller plast som blir brukt for å lage lyd i
røyrbladinstrument
Døme
fagottar har doble røyrblad
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
;
eg er i finare form no
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
;
ta på seg dei finaste kleda sine
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 4)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
bønnestengel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
bønne
Tyding og bruk
stengel
på
bønneplante
i overført tyding: lang og tynn person
Artikkelside
vasstråle
,
vass-stråle
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stråle
(
1
I
, 3)
av vatn
Døme
ein tynn
vasstråle
frå springen
Artikkelside
vatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vatn
;
samanheng
med
våt
Tyding og bruk
klar, gjennomsiktig væske som er ei kjemisk sambinding av hydrogen og oksygen
Døme
den kjemiske formelen for vatn er H
2
O
vatn
(1)
i meir
eller
mindre rein tilstand
Døme
vi treng rein luft og reint vatn
;
drikke eit glas vatn
;
vatnet er skitent
;
du må skylje skjorta i fleire vatn
som etterledd i ord som
kloakkvatn
mineralvatn
vaskevatn
samling av
vatn
(2)
i naturen
Døme
vatnet er djupt ute i fjorden
;
han fall i vatnet som liten
;
dei sette båten på vatnet
;
det er mykje vatn i elva
;
vatnet skvulpa mot svaberga
;
det er 20 °C i vatnet
som etterledd i ord som
ferskvatn
flaumvatn
saltvatn
smeltevatn
vassflate
Døme
symje under vatnet
mindre innsjø
Døme
landskapet er fullt av sjøar og vatn
;
dei slo læger vet eit lite vatn
;
turgjengarane fiksa i fleire av vatna langs stien
som etterledd i ord som
fiskevatn
fjellvatn
småvatn
kroppsvæske som liknar
vatn
(1)
Døme
vatnet er gått
;
ha vatn i kneet
Faste uttrykk
bere vatn i såld
drive med noko nyttelaust
blautt vatn
kalkfattig vatn
;
mjukt vatn
blod er tjukkare enn vatn
slektskap betyr meir enn venskap
fiske i rørt vatn
utnytte ein forvirra situasjon til eigen fordel
få vatn på mølla
få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før
;
bli ivrig
kritikarane har fått vatn på mølla etter tapet
gå for lut og kaldt vatn
få for lite stell og omsut
ungane gjekk for lut og kaldt vatn
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
gå i vatnet
bade
det var så varmt at vi gjekk i vatnet fleire gonger
falle i vatnet
padleturen enda med at vi gjekk i vatnet
dumme seg ut
;
mislykkast
eg gjekk i vatnet på det siste spørsmålet
gå over bekken etter vatn
fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved
løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde vatn
ikkje late vatn trengje gjennom
;
vere vasstett
båten heldt ikkje vatn
tole nærmare gransking
;
vere logisk eller rimeleg
undersøkje om teorien held vatn
hardt vatn
kalkhaldig vatn
helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
dempe sterke kjensler hos nokon
;
skuffe
late vatnet
tisse, urinere
leggje inn vatn
ordne det slik at ein får vatn i springen innandørs
;
føre leidning for rennande vatn inn i hus
vi har fått lagt inn vatn og straum på hytta
mjukt vatn
kalkfattig vatn
;
blautt vatn
ope vatn
isfritt vatn
prelle av som vatn på gåsa
ikkje ha nokon verknad
kritikken prella av som vatn på gåsa
på djupt vatn
utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
snakkar om
;
ille ute
;
som inneber risiko
;
på tynn is
vi kasta han ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
sitje på vatn og brød
sitje i fengsel
skremme vatnet av nokon
gjere nokon veldig redd
filmen skremde vatnet av publikum
som eld og vatn
heilt ulike
dei er som eld og vatn
som ringar i vatnet
om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange
;
som eld i tørt gras
som å skvette vatn på gåsa
heilt fåfengt, bortkasta
stillaste vatnet har djupaste grunnen
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
trivast som fisken i vatnet
vere i sitt rette element
;
ha det bra
trø vatnet
røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
vere like som to dropar vatn
vere så like at ein ikkje kan skilje den eine frå den andre
;
vere
identiske
tvillingane er like som to dropar vatn
Artikkelside
1
2
3
…
27
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
27
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100