Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
25 treff
Nynorskordboka
25
oppslagsord
tyte
2
II
tyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóta
,
av
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
1
I)
Tyding og bruk
stikke ut eller fram, særleg
på grunn av
for liten plass
Døme
papira tyt ut av lommene
;
kleda taut ut av skuffene
piple eller sive ut
Døme
vatnet tyt fram gjennom alle sprekkane
;
kvaa har tote fram
Artikkelside
tute
2
II
tuta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
Døme
ulven, ugla, vinden tutar
;
ein får tute med dei ulvane ein er i lag med
–
ein får gjere som dei ein omgåst
;
båten, bilen, toget tutar
–
i ei fløyte el. eit horn som signal
blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
Døme
han tutar i luren, hornet
gråte (sterkt), skrike
Døme
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Faste uttrykk
tuta øyra fulle
stadig høyre om noko
han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside
tyte
3
III
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tut
(
1
I)
Tyding og bruk
knute, knart, klump på overflate
;
kvise
(
1
I)
,
filipens
hard steinknute inni mjukare steinslag
tytebær
Artikkelside
tut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tyte
(
1
I)
;
tyte
(
3
III)
og
tytebær
Tyding og bruk
røyr-
eller
renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
Døme
tuten på kanna, flaska, mugga
trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon
o a
trut, (spiss) munn
Døme
kysse nokon på tuten
;
gjere tut
–
lage trutmunn
Artikkelside
tut
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tute
(
2
II)
Tyding og bruk
lyd frå noko(n) som tutar
Døme
høyre tutet frå bilen, luren, ulvane, ungane
;
blåse to tut i hornet
Artikkelside
valthorn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘skoghorn’
Tyding og bruk
messingblåseinstrument
med eit langt røyr kveila rundt i sirkel som munnar ut i ein stor, traktforma tut
Artikkelside
trakt
2
II
,
trekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
mellomalderlatin
;
opphavleg av
latin
trajicere
‘slå over (frå ein behalder til ein annan)’
Tyding og bruk
kjegleforma hol reiskap med tut nedst, brukt til å føre væske over på flasker eller liknande med smal hals
Døme
helle saft i flaska gjennom ei trakt
hol gang eller passasje som minner om ei
trakt
(
2
II
, 1)
Døme
kløfta ligg som ei trakt gjennom landskapet
Artikkelside
fløyt
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
fløyte
(
5
V)
Tyding og bruk
fløytande lyd, tut eller pip
Døme
eit fløyt frå eit skip
Artikkelside
totte
1
I
totta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tut
(
1
I)
Tyding og bruk
suge
(
2
II
, 1)
,
patte
(
2
II
, 2)
Døme
totte på pipa
Artikkelside
smørnebb
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
smørnebbe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smørkopp med spiss tut
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100